| Summary: | Formål Hovedformålet med denne oppgaven har vært å øke kunnskapen om hvilke følger det å være nyregiver innebærer i et langtidsperspektiv. Metode Materialet omfatter 64 personer som har donert et nyre mellom 1981 og 2009, samt en kontrollgruppe på 186 personer hentet fra Tromsø 4 undersøkelsen fra 1994/1995. Metoden for datainnsamling har foregått ved at overlege ved nyremedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN), har hatt nyregiverne inne til en ekstra konsultasjon. I tillegg har man sendt ut spørreskjema til de med lang reisevei, samt de som ikke hadde anledning til å møte. Et dataprogram for statistiske beregninger (SPSS) ble brukt til deskriptiv statistikk og sammenligning av nyregivere og kontrollgruppe. Resultater Kreatinin og Cystatin C var begge signifikant høyere hos nyregiverne sammenlignet med kontrollgruppen. I tillegg hadde nyregiverne 27 % lavere GFR. Det ble derimot ikke funnet signifikant forskjell i ACR mellom de to gruppene, og antall år etter donasjon så ikke ut til å påvirke faktorer som blodtrykk og nyrefunksjon. Konklusjon Formålet med denne 5 års oppgaven var blant annet å kunne besvare spørsmålet; Er det ”farlig” å donere et nyre? På bakgrunn av funnene gjort i forbindelse med arbeidet bak denne rapporten vurderes risikoen for senfølger av nyredonasjon å være forholdsvis lav. Til tross for nyregivernes reduserte nyrefunksjonsprøver ligger verdiene allikevel innenfor referanseområdet, og de kan derfor ikke defineres som patologisk. Økt ACR kan være et uttrykk for begynnende nyreskade, men det ble ikke funnet signifikant forskjell i ACR mellom de to gruppene. Selv om nyrefunksjonen var litt dårligere hos nyregiverne, kan det virke som at den har vært det helt siden de donerte.
|
|---|