| Summary: | Ressursdeling og ontogenetisk nisjeskift ble undersøkt hos sympatrisk ørret og røye ved å inkludere stabile karbon- og nitrogenisotoper for å få et mer langtidsintegrert bilde av fiskens næringshabitat og diettbruk. I begge innsjøene benyttet ørreten seg primært av littoralsonen, mens røya tok i bruk alle tilgjengelige habitater. Det ble funnet en tydelig ressursdeling i diett mellom ørret og røye i begge innsjøene. Både diettanalysene og δ13C` viste at ørreten primært benyttet seg av littorale næringsemner i begge innsjøene. Ved økende lengde hos ørret, økte både andelen stingsild i dietten og ørretens trofiske posisjon beregnet ut i fra δ15N. Det var primært de minste lengdegruppene av røye som benyttet seg av profundale næringsemner, som støttes av både diettanalyser og stabile isotoper i begge vann. Både δ13C` og δ15N verdier viser at røya i Sagelvvatn beitet på profundale næringsemner, men med økende lengde gikk de over til pelagiske næringsemner. Det samme mønsteret ble funnet i Takvatnet, men δ13C`verdier gir indikasjoner på at profundale næringsemner utgjorde en mindre andel av dietten hos de minste lengdegruppene. Det konkluderes med at forskjellene i ressursdeling i habitat og diett både innen røye og ørret populasjoner og mellom ørret og røye populasjoner i stor grad kan forklares ut i fra interaktiv segregering mellom artene og ørretens konkurransefortrinn i som bunndyrspiser i littoralsonen.
|
|---|