Hvordan kan skalldyr gi kunnskap om fortida? En kvantitativ og sammenlignende analyse av skalldyrmaterialet fra en yngre steinalders skjellmødding i indre Varangerfjord

Gjennom å studere den forskningshistoriske konteksten til Øst-Finnmarks skjellmøddinger, kommer det fram hvordan skalldyrmaterialet ikke har blitt tillagt en vesentlig grad av betydning i yngre steinalders samfunn. For å finne ut av hvilket informasjonspotensial som ligger i det arkeologiske skjellm...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Melsæther, Stine Grøvdal
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: Universitetet i Tromsø 2011
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/3639
Description
Summary:Gjennom å studere den forskningshistoriske konteksten til Øst-Finnmarks skjellmøddinger, kommer det fram hvordan skalldyrmaterialet ikke har blitt tillagt en vesentlig grad av betydning i yngre steinalders samfunn. For å finne ut av hvilket informasjonspotensial som ligger i det arkeologiske skjellmaterialet, utføres en kvantitativ analyse av skalldyrmaterialet fra en yngre steinalders skjellmødding ved Hus 23, Gressbakken Nedre Øst. Dette materialet kontekstualiseres gjennom utgravings- og innsamlingsmetoder, og sammenlignes deretter med tidligere kvantifisert materiale fra Karlebotn og Nyelv Nedre Vest. Sammenligningen av materialet viser hvordan variasjoner i skalldyrartene fra lokalitetene reflekterer både økologiske og sosiale forhold ved livet i yngre steinalder. Funn av perforerte skjell som dekorative gjenstander viser også hvordan skalldyr ikke bare har vært en del av den økonomiske hverdagen. Skalldyrmateriale fra gravkontekster i Øst-Finnmark peker også i retning av at skalldyr kan ha hatt en rituell verdi. Dette tilsier at skalldyr har utgjort en større del av yngre steinalders samfunn enn tidligere tolkninger har tillagt dem. Derfor vil det også diskuteres rundt mulighetene for utvidede tilnærmingsmetoder til skalldyrmaterialet. Dette impliserer både kvantitative og kvalitative analyser, og at metodene i større grad burde inkludere etnografiske analogier fra andre skjellbrukende samfunn.