Effekten av et åpent kontorlandskap på jobbtilfredshet og jobbutførelse

Åpne kontorlandskap er en omdiskutert kontorutforming som skal gi en rasjonaliseringsgevinst gjennom mindre areal per ansatt og lette omorganisering. Samtidig forventes en effektivitetsgevinst gjennom økt samarbeid og bedre kommunikasjon. På den andre siden kan kontorlandskap øke de ansattes stressn...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Solbakken, Magnar
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: Universitetet i Tromsø 2011
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/3610
Description
Summary:Åpne kontorlandskap er en omdiskutert kontorutforming som skal gi en rasjonaliseringsgevinst gjennom mindre areal per ansatt og lette omorganisering. Samtidig forventes en effektivitetsgevinst gjennom økt samarbeid og bedre kommunikasjon. På den andre siden kan kontorlandskap øke de ansattes stressnivå grunnet støy og forstyrrelser. Oppgavens tema er balansegangen mellom det kosteffektive kontorlandskapet og det arbeidstakervennlige cellekontoret. Den teoretiske delen av oppgaven drøfter eksisterende litteratur organisert i tre hoveddeler. Først strukturperspektivet; om kontorlandskap i forhold til fysisk struktur og omgivelser, arbeidstakerperspektivet med forhold relatert til de ansattes arbeidssituasjon og personlighetsmessige forskjeller. Til slutt oppgaveperspektivet om oppgavemessig kompleksitet, type og varighet. Denne oppgaven undersøker ved hjelp av kvalitativ metode hvilken effekt kontorlandskap har på jobbtilfredshet (trivsel) og jobbutførelse (effektivitet). Den er innrettet som et casestudium av en av Hærens avdelinger på Setermoen; Sanitetsbataljonens staber, og baserer seg på semistrukturerte intervju og spørreundersøkelse. Vi finner støtte for at arbeid i kontorlandskap klart forbedrer jobbtilfredshet og jobbutførelse for noen, mens det klart hemmer for andre. Det som er avgjørende er oppgavetype; kontorlandskap virker å være positivt for arbeid med rutinepregede ting og i samarbeid, mens for konsentrasjonskrevende arbeid – spesielt arbeid med tall – og lite grad av samarbeid har det hemmende effekt. Oppgavetype er imidlertid ikke en uttømmende forklaringsfaktor; vi foreslår at personlighetsmessige forskjeller også har betydning.