Er klinikere i stand til å fange opp premature barn med forsinket utvikling?

Bakgrunn Premature barn får hyppig små og store handikap som krever spesielle tiltak og tett oppfølging. Barna og deres familier bør møtes med et apparat som tilpasser oppfølgingen individuelt etter deres forutsetninger, behov og ønsker. Til dette kreves i første rekke kartleggingsinstrumenter som n...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Wold, Trude Beate, Øverland, Gina Renate
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: Universitetet i Tromsø 2010
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/3585
Description
Summary:Bakgrunn Premature barn får hyppig små og store handikap som krever spesielle tiltak og tett oppfølging. Barna og deres familier bør møtes med et apparat som tilpasser oppfølgingen individuelt etter deres forutsetninger, behov og ønsker. Til dette kreves i første rekke kartleggingsinstrumenter som nettopp evner å fange opp barna som ikke følger normal kognitiv og/eller motorisk utvikling. I Norge finnes det per i dag ingen retningslinjer for hvorledes, eller om, en systematisk undersøkelsesmetode er å anbefale. Formål I denne oppgaven har vi undersøkt hvor godt vanlig klinisk undersøkelse av premature samsvarer med den standardiserte testen Bayley Scales of Infant Development (BSID-II) med tanke på å fange opp premature barn som ikke følger normal utvikling. Metode 143 premature barn med fødselsvekt <2000 g født i tidsrommet mars 1999-august 2002 ble undersøkt ved 6, 12 og 24 måneders korrigert alder ved Universitetetssykehuset i Nord Norge (UNN). Vanlig klinisk undersøkelse og BSID-II ble på én og samme dag gjennomført av henholdsvis en erfaren kliniker og en testtekniker, der de uavhengig av hverandre bedømte utviklingsalder for hvert barn. Samsvar mellom resultatene av disse undersøkelsene ble vurdert ved hjelp av Cohens kappa-statistikk. Resultater Våre analyser viser at en kliniker evner å fange opp utviklingsavvik på ≥2 måneder ved 6 og 12 måneders alder og ≥4 måneder ved 24 måneders alder like godt som BSID-II dersom man kun benytter et gjennomsnitt av BSID-II motor score og mental score. Når man bruker BSID-II motor-score og mental-score hver for seg, viser det seg imidlertid at det er betydelig flere barn som ikke følger naturlig utvikling enn det som blir påvist kun ved bruk av en gjennomsnittsverdi. Disse klarer ikke klinikeren å identifisere dersom han bare rapporterer en gjennomsnittsscore. Klinikeren har en gjennomgående bedre evne til å fange opp de motoriske avvikene, utenom ved 12 måneders alder der han lettere registrerer mentale avvik. Konklusjon For å tidlig kunne fange opp premature med forsinket utvikling trengs kartleggingsverktøy som rapporterer separate scorer for motorisk og mental aldersbedømmelse. Denne oppgaven viser at det systematiske og standardiserte kartleggingsverktøyet BSID-II er bedre egnet til å fange opp forsinket utvikling hos premature enn vanlig klinisk undersøkelse når kliniker kun rapporterer en samlet score for barnets alder.