| Summary: | Hensikten med denne oppgaven er å få økt kunnskap om bruk av oksytocin som ristillende medikament. Derfor ønsket vi å undersøke hvor ofte oksytocin benyttes som ristillende medikament, og på hvilken indikasjon, samt om det er noen endring i bruk i forhold til en tilsvarende studie utført av E. Blix ved Hammerfest sykehus i perioden 1996-2000. Materiale og metode: Oppgaven ble begrenset til alle fødende ved Hammerfest sykehus i en 1 års periode, fra 1.mars 2009 til 1.mars 2010 (n= 449). Flerlingfødsler, setefødsel, intrauterin fosterdød, induksjon av fødsel og keisersnitt før fødselens start ekskluderes (n= 145). Dette etterlot 304 fødsler for analyse. Funn: Stimulering med oksytocin ble utført i 40,8 % (n=124) av fødslene. Oksytocin ble gitt til 54,0 % av førstegangsfødende og 23,3 % av flergangsfødende. Indikasjoner for stimulering med amniotomi, oksytocin eller oksytocin og amniotomi var 9 % primær risvekkelse, 53,5 % sekundær risvekkelse, 0,5 % annet. For 38 % av de som fikk ristimulerende tiltak var det ikke oppgitt indikasjon. Konklusjon: Det er ikke signifikant økning i bruken av oksytocin som ristimulerende medikament (p=0,4489 for førstegangsfødende, og p=0,5134 for flergangsfødende) Det har ikke skjedd noen endring i bruk av oksytocin ved Hammerfest siden E. Blix sin studie i 1996-2000.
|
|---|