| Summary: | Summary This thesis evaluates how fat body mass (FBM) and lean body mass (LBM) influence bone mineral density (BMD) in total body, weight bearing and non-weight bearing parts of the skeleton. It is a cross-sectional study based on absorptiometry data from a large population based study (Tromsø V). The project involved an initial quality control of the data, and includes data from 1354 men and women aged 32-87 in 2001. The result shows that both FBM and LBM are independent predictors of BMD. One kilogram increase in LMB gives larger increase in BMD than one kilogram increase in FBM. Both have a positive influence on BMD in weight bearing parts (whole body and hips), whereas for non-weight bearing parts (forearm), only LBM is significant. This may indicate that the mechanical force generated by action of muscles have an additional effect on BMD other than the gravitational force from the body mass itself. The hip fracture incidence in the Norwegian population is among the highest in the world, and the proportion of elderly people in the population is increasing. Risk of fracture increases with age and it is a clear correlation between BMD and this risk. Improved knowledge of patterns and processes relevant for reducing the incidence rate is therefore important in order to improve public health. Keywords: Bone Mineral Density (BMD), distal forearm, total hip, total body, body mass, fat body mass (FBM, lean body mass (LBM), body composition, Dual-energy X-ray absorptiometry (DEXA), population study Sammendrag Tema for denne oppgaven er hvordan fett- og muskelmasse påvirker beintetthet (BMD) i vektbærende og ikke vektbærende deler av skjelettet. Det er en tverrsnittstudie basert på befolkningsundersøkelsen Tromsø V, og består av komplette data fra 1354 deltakere mellom 32-87 år i 2001. Dataene er innhentet med absorptiometri og kvalitetssjekking av DEXA-målingene var en del av oppgaven. Studien viser at både fett og muskulatur er selvstendige prediktorer for beintetthet, og at et kilos vektøkning i muskulatur gir en større økning i beintetthet enn et kilos økning i fett. For vektbærende deler av skjelettet (hel kropp og hofte) har både muskel- og fettmasse en positiv betydning for BMD, mens i ikke vektbærende deler (underarm) er det bare muskulatur som har betydning. En kan derfor tenke seg at muskulaturens krefter på skjelettet har betydning utover den vektbelastning som fett og muskelmasse sammen bidrar med i de vektbærende deler av skjelettet. Norge har blant verdens høyeste forekomst av hoftebrudd, og et økende antall eldre i befolkningen. Bruddrisiko øker med alderen og det er en klar sammenheng mellom BMD og bruddrisiko. Kjennskap til sammenhengene rundt brudd, og kunnskap om relevante tiltak for å redusere forekomsten, er derfor nyttig i et folkehelseperspektiv. Nøkkelord: Beintetthet (BMD), underarm, hofte, hel kropp, kroppsmasse, fettmasse, muskelmasse, kroppsmassesammensetning, absorptiometri, DEXA, befolkningsundersøkelse
|
|---|