| Summary: | Prosjektet er basert på erfaringspedagogikk med målsetting om at elevene skal utvikle sosiologisk fantasi. Prosjektet gjennomføres i to 9.klasser på en stor byskole i Tromsø tre uker i 1981 og tar utgangspunkt i 2. verdenskrig. Etter hvert blir det klart at nåtida må med for å skape en subjektiv forankring hos elevene. Det siste skal motvirke instrumentalisme i læringsprosessen. Utgangspunktet er elevenes egne tanker om krig, litterære tekster om primært 2. verdenskrig, intervju med slektninger som har opplevd krigen, kopi av avisartikler fra 2. verdenskrig, og tegneserier om krig. I tillegg får elevene se film og høre musikk. I en slik kontekst vil det være en fare for at litterære tekster blir redusert til illustrasjoner av historiske hendelser. I dette tilfellet er det påfallende at de fleste tekstene har et konnotasjonsfelt med forbindelse til elevenes egensituasjon og til deres egne erfaringer. Analysen av prosjektet viser at det er vanskelig å innføre en ny type pedagogikk i bare deler av skolehverdagen for elevene. En mer aktiv elevrolle krever at elevene får bestemme mer, men lærerne vil ikke uten videre gi fra seg deler av styringa. Konklusjonen er at endringer innen undervisningssystemet går sakte. Det er svært vanskelig å lage en type grønne øyer, til det er man for avhengig av helheten.
|
|---|