| Summary: | I denne oppgaven har jeg prøvd å finne ut av hva folk i Porsanger kommune i Finnmark mener om Finnmarksloven. Jeg gjennomførte et feltarbeid i denne kommunen sommeren 2010. Denne oppgaven er basert på dette feltarbeidet, som jeg da har analysert i samsvar med de teoretiske overveielsene jeg har redegjort for i oppgavens kapittel 1. Jeg intervjuet bygdefolk og en del byråkrater og politikere. Kommunen har svært liten autonomi etter finnmarksloven. Man kan spørre: Hva slags tanker har justiskomiteen i departementet gjort seg om kommunalt demokrati da de la frem forslaget om finnmarksloven, og hva mente Stortinget og Bondevik II regjeringen da de vedtok finnmarksloven. I dag har kommunen muligheten for å forvalte bare i forhold til arealplanen, mens FEFO kan feste eller selge tomteområder, sandtak og rettigheter til vindkraftutbygging. Hvor skal kommunen da få inntekter fra? Når det gjaldt bygdefolket, var det noen 'svar' fra informantene som gikk igjen hos mange og som var sammenfallende. Det ene gjaldt bygdefolkets sin misnøye med reindriftsutøverne som lar reinen beite på innmark som ikke er gjerdet inn og på privat grunn. Flere hadde fått hagene sine ødelagt fordi eiendommen lå innenfor et reinbeitedistrikt og ikke var gjerdet inn. Dette er en sak som ikke hører inn under finnmarksloven, men under reindriftsloven av 2007, der det ikke lenger er gjete- og driveplikt for reinbeitedistriktet og dårlige sanksjonsmuligheter for privat eier. Mine informanter knyttet den til finnmarksloven. Den andre saken som irriterte bygdefolket var den administrasjonen som FEFo i dag bedriver. Her var bygdefolket uenige i at prisene var satt opp og at administrasjonen var ennå mer 'byråkratisk' enn under Statsskog. Da finnmarksloven kom i 2006 hadde bygdefolket forventet å få flere rettigheter innenfor egen kommunegrense, men hva hadde de fått? Ifølge mine informanter ble de enda mer 'stemoderlig' behandlet enn under Statsskog. Dette har jeg forsøkt å gjenspeile i overskriften "HERRE I EGET HUS?"
|
|---|