| Summary: | Masteroppgaven fokuserer på fisket etter Snøkrabbe (Chionoecetes opilio). Snøkrabben ble observert for første gang på Gåsbanken sørøst i Barentshavet i 1996. Snøkrabbefisket er et relativt nytt fiskeri for sjømatnasjonen Norge, den første kommersielle landingen av krabben var i 2012, og siden den gang har både fiskeriet og krabbebestanden ekspandert. Den overordnede problemstillingen er; Vurdering av bærekraft i forvaltningen av snøkrabbe. Formålet med studien er å vurdere om forvaltningen av snøkrabbe på norsk sokkel i Barentshavet er biologisk og økonomisk bærekraftig. Det teoretiske rammeverket tar utgangspunkt i forskning knyttet til snøkrabbens biologi, utbredelse, samt bestandssituasjon/bestandsutvikling og videre utbredelse i Barentshavet. Det norske snøkrabbefisket er regulert som et såkalt olympisk fiske, og dette påvirker både aktørene i fiskeriet og forvaltningen. Siden oppstarten har fisket og forvaltningen gjennomgått store og små endringer, samt møtt på flere utfordringer. Studien benytter både en bioøkonomisk modell og en bedriftsøkonomisk analyse for å vurdere hvor bærekraftig forvaltningen av snøkrabbe er. Det er benyttet bioøkonomisk modellering for beregning av produksjon og fangstutbytte i snøkrabbebestanden. Videre har den bedriftsøkonomiske analysen undersøkt den økonomiske utviklingen til aktørene som deltar i det norske snøkrabbefisket i Barentshavet. Funnene fra den bedriftsøkonomiske analysen avdekker at snøkrabbefisket ikke er lønnsomt for det gjennomsnittlige fartøy. Resultatet viser også, med unntak av året 2021, at det ordinære resultatet før skatt har vært negativt gjennom analyseperioden - i tillegg har alle investeringer blitt vært finansiert av gjeld. Den valgte bioøkonomiske modellen kunne ikke benyttes for å for å gi en fullstendig biologisk eller økonomisk vurdering av forvaltningen, da situasjon og utviklingen til snøkrabbebestanden i Barentshavet medførte at datamaterialet ikke passet inn.
|
|---|