Er det et særskilt behov for utdanningstiltak gjennom NAV i Finnmark?

Dette forskningsprosjektet omhandler primært hvordan NAV-ansatte i Finnmark forstår behovet for utdanningstiltak gjennom NAV i fylket. Det eksisterer allerede forskning på bruken av utdanningstiltak i NAV, men Finnmark utgjør på utdanningsområdet både en historisk og nåværende unik kontekst, som for...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Hamborg, Frithjof
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: UiT The Arctic University of Norway 2024
Subjects:
NAV
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/34192
Description
Summary:Dette forskningsprosjektet omhandler primært hvordan NAV-ansatte i Finnmark forstår behovet for utdanningstiltak gjennom NAV i fylket. Det eksisterer allerede forskning på bruken av utdanningstiltak i NAV, men Finnmark utgjør på utdanningsområdet både en historisk og nåværende unik kontekst, som fortjener en nærmere undersøkelse. Forskningsprosjektet baserer seg på en sosialkonstruksjonistisk tilnærming og søker å forstå hvordan historiske betingelser i fylket kan ha bidratt til å påvirke forståelsesrammene og det kulturelle synet på utdanning. Særlig utgjør fornorskningspolitikken og brenningen av Finnmark etter andre verdenskrig, betydningsfulle historiske betingelser for utdanningsmulighetene i fylket. Videre benyttes det et utvalgt teoretisk rammeverk for å undersøke hvordan disse historiske betingelsene fortsatt kan reprodusere seg og gjøre seg gjeldende i dagens Finnmark - for både forvaltningens ansatte og brukere. For datainnsamling ble det gjennomført tre fokusgruppeintervju med NAV-ansatte, på tre ulike nivåer av NAV Troms og Finnmark som organisasjon; veiledernivået, ledernivået på lokalkontor i Finnmark og fagressurser fra fylkesleddet. Resultatene fra forskningsprosjektet viser at de NAV-ansatte generelt har en positiv grunninnstilling til innvilgelsen av utdanningstiltak, samt en dyptgående kjennskap til de nevnte historiske betingelsene og hvordan de fortsatt kan påvirke dagens innbyggere. Samtidig avdekket forskningsprosjektets datainnsamling et mettet grunnlag for å fastslå at det eksisterer et særegent og stigmatiserende syn på utdanning i fylket – gjeldende både for de med lite utdanning og de med «for mye» utdanning.