| Summary: | Denne masteravhandlingen utforsker motivasjonene bak forfatterskapene til Hans Kristian Eriksen og Kjell Fjørtoft, to sentrale skikkelser i formidlingen av historien om norske partisaner i Finnmark under andre verdenskrig. Gjennom en analyse av deres bøker, intervjuer og offentlige engasjementer, undersøker avhandlingen hvordan deres arbeid har påvirket og formet samfunnets kollektive minner om partisanenes rolle og bidrag. Hans Kristian Eriksen og Kjell Fjørtoft representerer to ulike tilnærminger til historieskriving. Eriksen, med sin personlige tilknytning til Finnmark, var drevet av en følt moralsk plikt til å dokumentere og bevare de lokale partisanhistoriene som ellers kunne gå tapt. Fjørtoft, på sin side, fokuserte på å utfordre det etablerte narrativet, styrt av etterkrigstidens politiske klima, og arbeidet for å rette opp historiske feil og misforståelser. Hans kritiske tilnærming ønsket å belyse de komplekse nyansene i norsk-sovjetiske relasjoner og partisanenes opplevelser i Sovjetunionen. Begge forfatterne har gjennom sine verk bidratt til en sosialhistorisk vending i norsk historiografi ved å fokusere på «historien nedenfra» og «historien nordfra». De har vektlagt individuelle opplevelser og den daglige virkeligheten til vanlige mennesker, framfor tradisjonelle maktstrukturer. Gjennom deres pionerarbeid har Eriksen og Fjørtoft ikke bare bidratt til historiefaget, men også til en bredere offentlig forståelse og anerkjennelse av partisanenes innsats. Denne avhandlingen bekrefter viktigheten av å integrere marginaliserte stemmer i nasjonal historiefortelling, og fremhever hvordan slik integrasjon kan berike vår forståelse av fortiden og dens påvirkning på nåtiden og fremtiden.
|
|---|