Mild terapeutisk hypotermi vs. målrettet temperaturkontroll hos bevisstløse pasienter innlagt ved intensivavdelingen i UNN Tromsø etter hjertestans

Bakgrunn og Formål: I perioden 2004 – 2014 ble bevisstløse pasienter som var vellykket resuscitert etter hjertestans behandlet med terapeutisk hypotermi med måltemperatur 32 – 34 °C ved intensivavdelingen ved UNN Tromsø. I 2014 ble protokollen endret til målrettet temperaturkontroll med måltemperatu...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Markussen, Vilde Klausen
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: UiT Norges arktiske universitet 2022
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/33689
Description
Summary:Bakgrunn og Formål: I perioden 2004 – 2014 ble bevisstløse pasienter som var vellykket resuscitert etter hjertestans behandlet med terapeutisk hypotermi med måltemperatur 32 – 34 °C ved intensivavdelingen ved UNN Tromsø. I 2014 ble protokollen endret til målrettet temperaturkontroll med måltemperatur 35,5 – 36,5 °C. Formålet med denne retrospektive observasjonsstudien var å undersøke om pasienter behandlet i 2011-2012 (før protokollskiftet) og i 2016-2017 (etter protokollskiftet) hadde forskjellig utfall i blant annet mortalitet, døgn på intensivavdelingen og døgn på respirator. Metode: Rådata ble innhentet ved søk i DIPS etter diagnosekoder I46.0 Hjertestans med gjenopprettet spontan sirkulasjon etter gjenoppliving, I46.1 Plutselig hjertedød, INA, I49.0 Ventrikkelflimmer og ventrikkelflutter og I49.5 Syk-sinus-syndrom. Ved manuell journal-gjennomgang ble pasienter som hadde blitt behandlet med temperatur-protokoll ved intensivavdelingen i periodene 2011-2012 og 2016-2017 inkludert. Resultater: 65 av 175 pasienter ble inkludert i studien. 35 pasienter ble behandlet i 2011-2012 og 30 pasienter i 2016-2017. Populasjonen var statistisk signifikant eldre i 2011-2012. Pasientene behandlet i 2011-2012 hadde statistisk signifikant høyere laktatnivå ved nådd måltemperatur for oppvarming (T4), og ble behandlet med flere kardiovaskulære medikamenter ved avsluttet temperatur-protokoll (T3) og ved T4. Det ble også observert statistisk signifikant flere i 2011-2012 gruppen som fikk feber 6 timer etter T4 sammenlignet med pasienter behandlet i 2016-2017. Studien viser ingen statistisk signifikant forskjell i mortalitet, døgn på intensivavdelingen eller døgn på respirator mellom de to gruppene. Konklusjon: Det fremstår unødvendig å bruke ressurser på terapeutisk hypotermi når målrettet temperaturkontroll er mindre behandlingskrevende og gir likt utfall i mortalitet, døgn på respirator og døgn på intensivavdelingen. Studien gir ikke grunnlag for å endre protokoll for nevroprotektiv behandling av denne pasientgruppen ved UNN ...