Postoperative infeksjoner etter brystkreftkirurgi - en retrospektiv kvalitetssikringsstudie ved bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, UNN Tromsø

• Main Author: Kvamme, Ragnhild Odland
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2021
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Andre klinisk medisinske fag: 799; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Other clinical medical disciplines: 799; brystkreftkirurgi; postoperativ infeksjon; antiseptisk sutur; Triklosandekt sutur; antibiotikaprofylakse; risikofaktor for infeksjon; MED-3950; Tromsø
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/33679

Bakgrunn: Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner. En mulig komplikasjon av brystkreftkirurgi er postoperative infeksjoner. Antiseptisk sutur og antibiotikaprofylakse er tiltak som benyttes i forsøk på å redusere forekomsten av slike postoperative infeksjoner. Til tross for at disse tiltakene inngår i dagens praksis, er det begrenset vitenskapelig konsensus rundt effekt av tiltakene og retningslinjer for bruk. Formålet med denne studien er derfor å undersøke insidensen av og risikofaktorer for postoperativ infeksjon ved bryst- og endokrinkirurgisk seksjon ved UNN Tromsø, samt evaluere effekten av antiseptisk sutur og antibiotikaprofylakse i forbindelse med brystkreftkirurgi. Materiale og metode: Studien er en retrospektiv kvalitetssikringsstudie basert på journalgjennomgang og inkluderer 745 operasjoner gjennomført i perioden 1. januar 2018- 31.desember 2020. Studerte variabler er pasientrelaterte risikofaktorer som alder, BMI, diabetes, neoadjuvant kjemoterapi og kirurgisk prosedyre, samt kirurgirelaterte faktorer som antiseptisk sutur og antibiotikaprofylakse. Resultater: 7,7 % av pasientene utviklet postoperativ infeksjon etter brystkreftkirurgi. Studien avdekket BMI over 30 og 35 som signifikante risikofaktorer for infeksjon. Det var en ikke-signifikant tendens til at antiseptisk sutur reduserte risiko for infeksjon (OR 0,56, KI 95 % 0,30-1,03) og studien viste en økt risiko for infeksjon blant pasientene som hadde blitt behandlet med antibiotikaprofylakse (OR 1,90, KI 95 % 1,04-3,47). Konklusjon: Infeksjonsinsidensen ved seksjonen er litt høyere enn landsgjennomsnittet, men godt innenfor gjennomsnittet vist i internasjonale studier. Økende BMI er en risikofaktor for infeksjon, samtidig som studien ikke avdekker signifikant risikoreduserende effekt av de profylaktiske tiltakene. Pasientgruppen med infeksjon er for liten for å fastslå at antiseptisk sutur reduserer risiko for infeksjon. Resultatene av antibiotikaprofylakse er preget av svakheter i studiedesign og det er behov for prospektive, ...