| Summary: | Usikkerhet er et uunngåelig aspekt av medisinen, og lar seg ikke alltid eliminere av økt kunnskapsmengde og -kvalitet. Usikkerhet et fenomen som ofte fremkaller negative assosiasjoner, men bevissthet rundt egen mangel på kunnskap oppleves med ulik grad av trygghet. Formålet er å utforske hvordan legers forhold til usikkerhet og deres opplevelse av utrygghet utvikler seg med erfaring. Oppgaven er en kvalitativ studie basert på dybdeintervjuer av 11 norske leger. Intervjuene ble gjennomført etter en semi-strukturert intervjuguide og analysert ved hjelp av Malteruds systematisk tekstkondensering (STC). Våre funn beskriver en utvikling fra å være utrygg til å være tryggere i møtet med usikkerhet. Stegene i denne prosessen er læring, refokusering og aksept. Under læring identifiseres grunnutdanningen, veiledning, supervisjon og arbeidserfaring som viktige aspekter. Summen av disse faktorene fører til refokusering. Dette innebærer at møtet med usikkerhet i hovedsak preges av positive heller enn negative emosjoner. Videre skjer en aksept av egen feilbarlighet, av at forventninger ofte må justeres og av kunnskapens og medisinens usikre natur. Dette gir forutsetninger for å kunne stå tryggere i møtet med usikkerhet. Trinnene i prosessen er etter alt å dømme relevante for leger også utenfor Bodø, og våre funn kan ha overførbarhet til andre populasjoner i Norge. Denne kartleggingen er viktig fordi den identifiserer mulige angrepspunkter for forbedring. Videre forskning er nødvendig for å verifisere våre funn og for å foreslå konkrete tiltak.
|
|---|