| Summary: | Tema for denne oppgaven er tillit i partssamarbeidet i krisetid. Koronapandemien i 2020 fikk store konsekvenser for kommunene. For å møte utfordringene som pandemien brakte med seg, var kommunene nødt til å aktivere partssamarbeidet på en ny måte. Omgitt av mye usikkerhet, skulle partene forsøke å samarbeide på best mulig måte, og løse utfordringer i fellesskap. Hensikten med oppgaven har vært å finne ut hvilken innvirkning kriser, herunder koronapandemien, har på tillit mellom partene i arbeidslivet, og hvordan kriser har påvirket forvaltning av tillit. For å få svar på dette, har jeg gjennomført en case-studie med intervju med ni respondenter knyttet til partssamarbeidet på overordnet nivå i case-kommunen, Tromsø kommune. Sentralt i oppgaven står teori om tillit som kontekstavhengig konsept, samt det teoretiske rammeverket til Gustafsson et al. (2021) knyttet til tillitspreservering. Mine funn viser at tilliten mellom partene er opprettholdt, og også styrket de siste årene, men at dette ikke nødvendigvis har sammenheng med stor grad av bevissthet rundt tillitspreservering. Det fremkommer at det er aktivert tillitspreserverende praksis, i særdeleshet praksis knyttet til inkluderende involvering. Det er også andre faktorer som ser ut til å ha betydning for tilliten, da særlig felles kriseforståelse. Funnene kan bidra til en bevisstgjøring rundt faktorer som sikrer preservering av tillit i partssamarbeidet i kommunene.
|
|---|