Kvensk kulturarv og museumsformidling. Strategier, spenninger og betydninger

Denne avhandlingen undersøker formidling av kvensk kulturarv ved Vadsø museum – Ruija kvenmuseum. Gjennom tre analyser tar jeg leseren med inn i museets arbeid, med intensjon om å få frem prosesser som museet, ansatte og brukere står i, når kulturarv som særlig knyttes til den nasjonale minoriteten...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Øyen, Gyrid
Format: Doctoral or Postdoctoral Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: UiT Norges arktiske universitet 2023
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/31819
Description
Summary:Denne avhandlingen undersøker formidling av kvensk kulturarv ved Vadsø museum – Ruija kvenmuseum. Gjennom tre analyser tar jeg leseren med inn i museets arbeid, med intensjon om å få frem prosesser som museet, ansatte og brukere står i, når kulturarv som særlig knyttes til den nasjonale minoriteten skal formidles. Museumsformidling er operasjonalisert som et samspill mellom museets representant(er) i en gitt formidlingssituasjon og museets brukere, der det er noe som kommuniseres mellom partene. I et slikt perspektiv ligger det en forståelse av formidling er en dynamisk aktivitet som hele tiden utformes i dialog med omgivelsene der aktivitetene tar form. Formidling er noe som gjøres og skapes, med betydning for hvordan museers arbeid med nasjonale minoriteter og kulturarv kan forstås som sosialt skapende handlinger. Dette doktorgradsarbeidet er et bidrag til en museumsfaglig debatt om hvordan nasjonale minoriteter formidles, samt et innspill til diskusjon om hvilken betydning kulturarv spiller i formidlingsprosessene og vice versa. Hovedfunn fra avhandlingen viser hvordan museets formidlingsaktiviteter bidrar til å aktualisere, gjenreise, videreformidle og/eller forstyrre kunnskapsprosesser om kulturarv som har vært gjemt eller glemt som følge av statens systematiske fornorskningspolitikk rettet mot kvener. Jeg argumenterer for at museumsformidling og kulturarvsprosesser spiller en sentral rolle i det pågående arbeidet med å ta tilbake og synliggjøre kvenske kulturuttrykk, samtidig som jeg problematiserer hvordan museet forholder seg til kulturpolitiske forventinger og føringer som i liten grad er utformet for å ivareta nasjonale minoriteter. Særlig trekker jeg frem hvordan museets samarbeid med eksterne aktører er en strategi som både muliggjør og begrenser kveners medvirkning i egne kulturarvsprosesser. Avhandlingen viser også hvordan museets formidling setter i spill en rekke spenningsforhold når flere krav, forventninger og føringer møtes. Museumsformidling er ikke en nøytral aktivitet, og det å skape rom ...