Studier av B-celler hos laks (Salmo salar) - Aktiveres de av TLR-ligander?

Virussykdommer hos atlantisk laks (Salmo salar) er en av de største utfordringene i norsk akvakulturindustri, og i tillegg til store økonomiske tap for næringa, fører virussykdommene også med seg store fiskevelferdsmessige problemer. Virusvaksinene som er tilgjengelig på det norske markedet i dag ha...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Mikkelborg, Marie
Format: Master Thesis
Language:Bokmål
Published: UiT The Arctic University of Norway 2022
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/31416
Description
Summary:Virussykdommer hos atlantisk laks (Salmo salar) er en av de største utfordringene i norsk akvakulturindustri, og i tillegg til store økonomiske tap for næringa, fører virussykdommene også med seg store fiskevelferdsmessige problemer. Virusvaksinene som er tilgjengelig på det norske markedet i dag har vist å gi begrenset grad av beskyttelse, og velferdsmessige bekymringer er knyttet opp mot bivirkningene av oljeadjuvansene som de fleste vaksinene er formulert i. Det er dermed et stort behov for å utvikle mer effektive vaksiner formulert i adjuvanser med redusert risiko for bivirkninger. Vaksiner skaper immunologisk beskyttelse i fisken ved blant annet å indusere differensiering av naive B-celler til celler som skiller ut antistoffer (antistoffsekrerende celler (ASC)). Gjennom denne oppgaven har vi forsøkt å stimulere leukocytter fra hodenyre, milt, perifert blod og bukhule fra laks med ulike immunmodulatorer, for å kartlegge om disse forårsaker at B-cellene differensierer til ASC. En type immunmodulatorer som kan være viktige kandidater som vaksineadjuvanser er TLR-ligander, da disse kan indusere sterke medfødte immunresponser, i tillegg til at de har potensiale til å påvirke en adaptiv immunrespons hos fisken. Dermed ble TLR-ligandene CpG, imiquimod og poly I:C, samt immunmodulatoren LPS testet som stimulanter under dette masterprosjektet. Våre resultater viste at andelen ASC i leukocyttpopulasjonen fra milt og perifert blod øker signifikant ved stimulering med CpG og LPS i seks dager. Leukocytter fra milt, perifert blod og bukhule stimulert med imiquimod viste også økt andel ASC som følge av seks dager stimulering, men forskjellene fra ustimulert kontroll var ikke signifikant. Stimulering med poly I:C påvirket ikke leukocyttene til å differensiere til ASC, men et tydelig økt genuttrykk for IFNa1 ble målt i leukocyttene i etterkant av poly I:C stimulering. Stimulering av leukocytter fra hodenyre skilte seg ut fra de andre vevene ved å vise minimale endringer i andelen ASC i samtlige analyser etter stimulering ...