| Summary: | I senere år har dannelsen av formaliserte næringsklynger økt i omfang, blant annet for å fremme innovasjon og bidra til en bærekraftig økonomi for Norge etter oljen. Denne mastergradsavhandlingen har som formål å undersøke hvordan strukturelle forhold i næringsklynger påvirker samarbeidet mellom medlemsbedriftene, samt hvilke effekter medlemmene opplever som følge av klyngemedlemskapet. Oppgaven studerer næringsklyngen Arctic-365, som er en næringsklynge i Nord-Norge som har medlemmer innenfor reiselivsnæringen. Oppgavens funn viser at geografisk nærhet har forklaringskraft på direkte samarbeid, men at indirekte samarbeid ikke kan forklares ved hjelp av geografisk nærhet. Samarbeidet påvirkes i ulik grad avhengig av bransjen til medlemmene. Opplevelsesbedrifter samarbeider i større grad med bedrifter som er horisontale verdikjeden sammenlignet med overnattingsbedrifter, som samarbeider i stor grad med bedrifter som er vertikale i verdikjeden. Medlemmene opplever at de i stor grad har fått økt innovasjon av klyngemedlemskapet, de opplever også økt lønnsomhet og produktivitet. For å triangulere resultatene har oppgaven gjennomført en lønnsomhetsanalyse, denne indikerer ingen økt lønnsomhet som følge av klyngemedlemskapet, eller høyere lønnsomhet for klyngemedlemmer sammenlignet med bransjen for øvrig. Funnene samsvarer dermed ikke med opplevd økt lønnsomhet. Det er bemerkelsesverdig at analysen indikerer at bedrifter med høyere grad av horisontalt samarbeid, opplever en betydelig økning i både innovasjon og produktivitet som et resultat av klyngemedlemskapet, i motsetning til bedrifter som har mer vertikalt samarbeid.
|
|---|