| Summary: | Denne masteroppgaven i norskdidaktikk tar utgangspunkt i hvordan Kunnskapsløftet 2020 og Overordnet del inkluderer samisk innhold, med spesielt fokus på læreplan i norsk. I studiet har vi sett på hvordan to lærere i Sápmi arbeider for å inkludere samisk kultur og språk i norskfaget etter hva Kunnskapsløftet 2020 sier. I tillegg vil det belyses hvordan to primary schools på Aotearoa New Zealand arbeider med å inkludere te reo māori. Både samer og tangata whenua har gjennomgått assimilasjon, og arbeider nå med å revitalisere egen kultur og språk. I arbeidet med vårt masterprosjekt fikk vi muligheten til å reise til Aotearoa New Zealand for å observere på skoler for å lære av deres praksis innenfor temaet inkluderende undervisning. Vårt inntrykk er at arbeidet med revitalisering av te reo māori og māorikulturen er kommet noe lengre enn hva Norge har klart, når det kommer til samisk innhold i skolene. Vi ønsket å innhente inspirasjon og tips til hvordan, og hva, vi som framtidige lærere, og den norske skolen kan gjøre i årene framover for å oppfylle gitte kompetansemål og føringer i Kunnskapsløftet 2020. Vår problemstilling er utarbeidet ut fra dette, og er som følgende: På hvilken måte kan man i nasjonale skoler arbeide for indigenisering, hvor man øker det generelle kunnskapsnivået om språket, kulturen og tradisjoner, slik at urfolkets kulturarv ivaretas? Vår studie viser at selv om samisk innhold har fått større plass i den nye læreplanen, foregår det noe stereotypisk undervisning, og veien til indigenisering kan være lang. Funn fra intervjuene med lærerne i Norge viser en etterspørsel av ressurser, tydeligere føringer fra ledelsen, og et større fokus generelt fra kollegiet om samisk innhold. Funnene som ble gjort under observasjoner på Aotearoa Zealand tyder på at det er flere måter å undervise innenfor urfolkstematikken, men man må vite hvor og hva man skal starte med og ha ressurser tilgjengelig.
|
|---|