| Summary: | Denne oppgaven er en undersøkelse av fire kunstverk av Synnøve Persen - Skábma/ Mørketid (1978), Glássadiibmu/ Glassklokken (1982), Labyrint I (2009), og Crystal World - the Horizon/ Kristálla máilbmi - Albmeravda/ Krystallverden - horisont (2014). Gjennom disse verkene ser vi Persens kunstneriske utfoldelse gjennom nesten 40 år, og den samiske kunstens stadige fornyelse. Vi ser en evig vilje til dialog med internasjonale strømninger, andre kunstnere, samt en dialog med sitt eget kunstnerskap. Temaene som dukker opp i disse verkene er både knyttet til kunstneres bakgrunn og kultur, hennes forhold til natur og personlige opplevelser, men også maleriets egenskaper. Persen beveger seg mellom det figurative, det geometriske og lyriske abstrakte maleriet. Hun beveger seg mellom det samiske og det norske samfunn med sin samiske bakgrunn og vestlige kunstutdanning. For å fremheve disse aspektene blir Nils-Aslak Valkeapää og Jakob Weidemann trekt inn. Valkeapää var, og er, en viktig skikkelse for samisk revitalisering, både innen joik, litteratur og kunst. For de nye samiske kunstnerne som begynte sine karrierer på 1970-tallet ble han en viktig støttespiller og inspirasjonskilde. I Norge hadde Weidemann posisjonert seg som en av de ledende kunstnerne i etterkrigstiden, da han brakte med seg et internasjonalt abstrakt formspråk og klarte å gjøre det om til norsk kunst. På mange måter omveltet han og revolusjonerte den norske kunstarenaen, slik Persen gjorde det abstrakte maleriet til en del av samisk kulturarv. Hun har gjennom sitt kunstnerskap åpnet grensene for hva samisk kunst kan være.
|
|---|