| Summary: | Denne avhandlingen handler om samiske elevers erfaringer med overgangen ut av samisk språkforvaltningsområde. Empirien i studien baserer seg på syv kvalitative forskningsintervjuer med en sammensatt gruppe elever på en videregående skole. Fem av elevene har samisk bakgrunn, hvorav fire av disse igjen har erfaringer med overgangen ut av forvaltningsområdet. Jeg har analysert de samiske elevenes erfaringer med denne overgangen knyttet til teoretiske begreper som muda, aktørskap, og identitet sett i sammenheng med språk, sted og tilhørighet. Funnene i analysen indikerer at de samiske elevene erfarer overgangen ut av forvaltningsområdet som biografiske krysningspunkter knyttet til ulike deler ved samisk identitet. Et sentralt aspekt ved overgangen er endringer i de språklige omgivelsene, både knyttet til språkbrukeres praksiser og semiotiske landskap i kommunene. Ungdommene tar også på ulike måter aktørskap over samisk språk og identitet i denne overgangen. Flere av elevene blir bevisste på at de i større grad må ta aktivt stilling til sine samiskspråklige praksiser eller samiske identitet. Ungdommenes aktørskap kan videre knyttes til en ansvarsfølelse for samisk språk og kulturs fremtid, der valgene de tar som enkeltindivider knyttet til samisk språk og identitet handler om dette ansvaret. Dette prosjektet peker også mot overordnede politiske strukturer og samfunnsstrukturelle rammer som berører de samiske språkene, språkforvaltningsområdet og politiske føringer for offentlig kommunal virksomhet. Hovedfokuset i denne avhandlingen er likevel på de samiske elevenes erfaringer med overgangen ut av forvaltningsområdet.
|
|---|