| Summary: | I denne masteroppgaven har jeg undersøkt muntlig og skriftlig palatalitet hos 29 ungdommer i Vest-Lofoten. Jeg har derfor brukt en kombinasjon av metoder for å samle både muntlige og skriftlige data. Lofotmålet har tradisjonelt palatalitet, og det ene hovedfokuset har vært å undersøke variasjonsmønstrene for variablene /n/, /l/, /d/ og /t/ i talemålet. Her har jeg brukt en muntlig elisiteringsoppgave og gruppeintervju for å samle muntlige data. Funnene fra disse delundersøkelsene viser at omtrent halvparten av forekomstene som potensielt kunne ha hatt palatal uttale i lofotmålet, har palatal realisering. I gruppeintervjuene er antallet palatale forekomster litt lavere. I tillegg er det stor forskjell mellom de fire variablene med hensyn til antallet palatale forekomster, hvor palatal /n/ ser ut til å stå sterkest i talemålet. Det andre hovedfokuset har vært å undersøke i hvilken grad og hvordan palatalitet kommer til uttrykk i talemålsnære skrivesituasjoner. For å samle skriftlige data har jeg brukt en skriftlig, talemålsnær elisiteringsoppgave i tillegg til avlevering av fiktive og autentiske tekstmeldinger. I gjenfortellingsoppgaven er det bare noen få markeringer av skriftlig palatalitet, mens fenomenet er helt fraværende i tekstmeldingene. Jeg argumenterer for at den pågående av-palataliseringsprosessen, samt kontekstene i datainnsamlingen, er faktorer som kan forklare variasjonsmønstrene for muntlig palatalitet. Det samme gjelder for fraværet av skriftlig palatalitet, men her ser deltakerne også ut til å styres av normer for talemålsnær skriving.
|
|---|