Overlevelse ved akutt lymfatisk leukemi hos barn og betydning av tidlig oppdagelse av tilbakefall etter avsluttet behandling

• Main Author: Brekke, Lill-Tone Heitmann
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2018
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Pediatri: 760; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Pediatrics: 760; VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Hematologi: 775; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Hematology: 775; VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Onkologi: 762; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Oncology: 762; MED-3950; Nord-Norge
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/29729

Innledning. Akutt lymfatisk leukemi (ALL) er den vanligst forekommende kreftsykdommen hos barn. Norge deltar i det nordiske samarbeidet, med felles registrering og behandling av barn med ALL. Samarbeidet har ført til økt overlevelse av ALL hos barn de siste tiårene, men prognosen etter residiv er fremdeles dårlig. Rutinekontroller etter endt terapi har som mål å oppdage residiv tidlig, for å raskt igangsette ny behandling. Denne studien gir en oppdatert oversikt over residiv og andre risikofaktorer av betydning for overlevelse av ALL hos barn behandlet i Nord-Norge og beskriver måten ALL- residivet ble oppdaget på. Materiale og metode. Det er gjennomført en populasjonsbasert kohort-studie. Prosjektet er godkjent av personvernombudet (PVO) UNN. Registreringer omkring død, residiv og sekundær cancer (SMN) innrapporteres prospektivt til NOPHOs database. UNN har tilgang på datasett vedrørende egne barn. Opplysninger vedrørende barn med residiv etter endt terapi er innhentet retrospektivt fra DIPS, og fra papirjournaler der residiv forelå før år 2000. Kaplan-Meiers metode er benyttet for å lage overlevelseskurver. Resultater. Tilsammen 104 barn fra 0-17,99 år diagnostisert med ALL, som er behandlet ved UNN i perioden 1981-2017 er inkludert. Fra 1981-2008 er barn fra 0-14,99 år registrert, etter 2008 er aldergruppen 0-17,99 år registrert. Ti-års overlevelse ved ALL hos barn lå på 82% (KI: 74-90). Barn i SR-gruppen har signifikant økt overlevelse sammenlignet med HR- gruppen (p=0,031). Det er ingen signifikant forskjell i overlevelse hos barn født i ulike diagnoseperioder (p=0,768). Barn i alderen 1-9,99 år har signifikant økt overlevelse sammenlignet med spedbarn (p=0,048). Etthundreogtre av 104 barn (99%) kom i komplett remisjon (CR1), 22 barn (22%) fikk residiv, hvorav syv døde (32%). Åtte barn (36%) fikk på nytt tilbakefall og ett barn fikk SMN etter CR1, syv av disse (78%) døde. Totalt døde 18 barn, residiv var årsaken hos 13 barn (72%). Elleve barn (50%) fikk tilbakefall etter endt terapi, hvorav ti barn (91%) ...