Summary: | I denne oppgaven forsøker jeg å svare på: hvordan påvirker prosjektbasert byutvikling bokvalitet? Tromsø er konteksten for studien, og bokvalitet blir vurdert ut fra tre forskjellige perspektiver: Fra beboere, fra kommunale planleggere og fra en utbygger. Til sammen åtte beboere fordelt to bydeler, to fra kommunen og en etablert utbygger, ble intervjuet. Jan Gehl (2003) sitt teoretiske perspektiv på bokvalitet er rammeverket for analysen, og det er hans forståelse av «Livet mellom husene» som blir brukt. Dette rammeverket blir anvendt i analyse del 1 og del 2. Videre baserer oppgaven seg på Børrud og Røsnes (2016) sin oppfattelse av prosjektbasert byutvikling, supplert med Fimreite og Medalens (2005) «Governance i norske storbyer». Gehls (2003) sitt begrepsapparat viste seg å være fruktbart for å forstå hva utvalget av beboerne fra Fagereng og Tomasjordnes legger i bokvalitet. For analysen av kommuneplanleggernes og utbyggers synspunkter var Gehls teoretiske perspektiv på bokvalitet noe mindre fruktbart, men likevel nyttig. Oppgaven konkluderer med at det er mye som tyder på at byutviklingen i Tromsø er utbyggerstyrt. Kommunen har ikke en konkret strategi eller mål for hvordan bokvaliteten skal ivaretas. Det fremstår i denne oppgaven at prosjektbasert byutvikling gjør byutviklingen fragmentert, noe som igjen påvirker bokvaliteten.
|