| Summary: | Sammendrag Foretakisering har økt de siste 25 årene. Dette har ført til at tjenester som tidligere var innad i kommunal regi har blitt flyttet til autonome eller semi-autonome enheter. Kommuner har ansvar for beredskap, velferdstjenester og samfunnsutvikling. Litteraturen argumenterer for at foretakisering kan effektivisere tjenesteproduksjon og bidra med samfunnsutvikling (Voorn et al., 2017, s. 825). Samtidig argumenteres det for at demokratiske kontrollmekanismer og ansvarliggjøring minskes som følge av samme trend (Berge & Torsteinsen, 2021b, s. 18). Målet med denne oppgaven er å undersøke i hvilken grad og på hvilken måte foretakisering svekker eller styrker kommuners styring av egen tjenesteproduksjon. En kvalitativ studie ble gjennomført. Datainnsamlingen ble gjort via innholdsanalyse og semistrukturert intervju i tre kommuner kombinert med de teoretiske perspektivene prinsipal-agent og stewardship. Teorien om prinsipal vektlegger at kommunene har mekanismer som holder oversyn over selskapene (agenten). Stewardship legger føringer for at tillit styrker relasjonen mellom kommunen og selskap, og dermed vil kommunens posisjon likevel være sikret. Gjennom de ulike perspektivene vil man se hvordan kommunen holder oversyn og styring på foretakisering, blant annet gjennom rapporter, møter og andre prinsipal-mekanismer, men også dialog, motivasjon og samarbeid gjennom stewardship Foretakisering påvirker kommunene i stor grad, men samtidig på ulike måter. Senja kommune bruker foretakisering for å videreutvikle Senja som næringskommune, der de argumenterer for at det sikrer kommunens posisjon. Tromsø viser til at foretakisering påvirker positivt, men det holdes sterkere politisk oversyn over tjenesteproduksjonen. Hamar kommune sier at foretakisering har svekket kommunens styring på egenproduksjon. Oppsummert påvirker foretakisering kommuner ulikt
|
|---|