Betydningen av et lokalt fellesskap og eierskap i energiomstilling: hvorfor Smart Senja ikke fikk fotfeste i Senjahopen

Denne studien belyser forholdet mellom det storskala energiprosjektet Smart Senja og kystsamfunnet Senjahopen på Nord-Senja, og setter søkelys på de komplekse sosiale dynamikkene knyttet til implementering av energiteknologi, en prosess ofte referert til som sosioteknisk. Smart Senja, et innovativt...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Kristensen, Kjetil Lyngmo
Format: Master Thesis
Language:Bokmål
Published: UiT Norges arktiske universitet 2023
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/29699
Description
Summary:Denne studien belyser forholdet mellom det storskala energiprosjektet Smart Senja og kystsamfunnet Senjahopen på Nord-Senja, og setter søkelys på de komplekse sosiale dynamikkene knyttet til implementering av energiteknologi, en prosess ofte referert til som sosioteknisk. Smart Senja, et innovativt energiprosjekt, inkluderer aktivt aktørene og befolkningen i to steder på Senja, Husøy og Senjahopen, i prosessen med å utvikle relevante løsninger og forme prosjektet gjennom deltakelse i ‘energikafè’. Selv om Smart Senja generelt er mottatt mer positivt enn negativt, med større forventninger enn bekymringer for prosjektets potensiale i bygda, utfører studien en kritisk analyse for å avdekke hovedårsakene til begrenset engasjement og aksept av prosjektet i Senjahopen. Det er et sentralt mål for studien å foreslå tiltak som kan forbedre interaksjonen mellom lignende energiprosjekter og lokale samfunn i fremtiden. Studien søker å bidra med kunnskap i konteksten av samfunnsdeltakelse og energiomstilling mot en mer bærekraftig fremtid. For å støtte dette arbeidet benyttes tre teoretiske rammeverk: sosiotekniske forestillinger, sosial aksept og sosial kapital. Disse bidrar til å forstå hvordan informasjonsflyt og kommunikasjon mellom Smart Senja-prosjektet og Senjahopen-samfunnet har påvirket engasjementet og oppfatningen av prosjektet. Videre avklares hvilken rolle lokale kulturelle og historiske faktorer, som fellesskapsfølelse, dugnadsånd og lokalt eierskap til hjørnesteinsbedriften, har hatt i mottakelsen av Smart Senja. Masteroppgaven henter inspirasjon fra Svartdal og Kristoffersen (2023) sin WIMBY-analyse (Why In My Backyard). Dette konseptet fokuserer på hvordan passiv motstand eller likegyldighet blant lokalbefolkningen kan brytes ned til et enkelt spørsmål: ‘Hvorfor skal vi (lokale innbyggere) støtte et energiprosjekt? Fra dette utgangspunktet introduseres konseptet RMB, eller «Reinforce My Backyard», som oppmuntrer energiprosjekter som Smart Senja til å vektlegge og styrke de allerede eksisterende sosiale ...