| Summary: | Utfordringer i rekruttering av personell til kommunal helse- og omsorgssektor er økende, og dette føles nok mest i mindre distriktskommuner. Formålet med denne avhandlingen er å sette søkelyset på rekruttering i kommunal helse- og omsorgssektor i kommuner med et innbyggertall mellom 2000 og 9999 i Nord-Norge. For å utføre dette har jeg besvart en todelt problemstilling; i hvilken grad er rekrutteringsarbeid i den kommunale helse- og omsorgssektoren i middels små kommuner i Nord Norge strategisk forankret? Og har rekrutteringskrisen i helse- og omsorgssektoren skapt behov for å gå vekk fra strategisk og proaktivt arbeid og over til mer reaktive «brannslukkingsstrategier»? For å besvare problemstillingen har studiet tatt utgangspunkt i kvalitativ intervjudata fra kommunalleder for helse og personalleder i to kommuner, samt en utvalgsundersøkelse besvart av kommunalledere for helse i ni kommuner. I analyse av datamaterialet har det blitt tatt i bruk to teoretiske rekrutteringsmodeller: En strategisk rekrutteringsmodell, og en brannslukkingsmodell for rekruttering. Disse modellene har blitt utviklet med grunnlag i tre organisasjonsteoretiske perspektiver; det instrumentelle perspektivet, normperspektivet og omgivelsesperspektivet. Funn fra denne studien viser at reaktive rekrutteringsmetoder som samsvarer med brannslukkingsmodellen er utbredt blant deltakerkommunene. Likeså er det også visse strategiske sider ved rekrutteringspraksisen. Økende problemer med bemanning og hyppige endringer i kommunenes omgivelser medfører tegn til økende bruk av «brannslukking» i kommunene.
|
|---|