| Summary: | Denne masteroppgaven omhandler hvilken kjennskap politisk og administrativ ledelse i Tromsø kommune hadde om tillitreformen i 2015, samt hvordan implementering av reformen kan forstås i lys av sentrale elementer i ulike teoretiske perspektiv. Studien baserer seg på kvalitativ metode, der jeg gjennom en casestudie har gjort dokumentstudier av kommunestyre saker som omhandler tillitsreformen i Tromsø kommune i perioden 2015 – 2020. I tillegg har jeg gjort tre dybdeintervjuer med sentrale personer i politikk og administrasjon. Jeg har analysert mine funn og sett på disse i lys av sentrale elementer i tre teoretiske perspektiv, rasjonell modell, virusteorien og gargange-can modellen. Debatten rundt innføring av tillitsreformen i Tromsø kommune var i perioden 2015 – 2018 intens med til dels harde politiske fronter. Også i media var motsetningene tydelige. Oppgaven belyser hvor ulike forutsetninger informantene hadde for å vite hva tillitsreformen var og om den ville løse det allerede beskreven problemene i Tromsø kommune. Det er også tydelig at det er ulike oppfatninger av hvilke problemer reformen skulle løse. I dokumentene kommer det frem at beskrivelsen av problemene ikke er konsistente og at løsningen derfor også endrer seg, i tillegg til tillitsreformen som gjennom hele prosessen ligger som er forutsetnings som løsning.
|
|---|