| Summary: | Masteroppgaven handler om hvilken plass det samiske språket skulle ha i skolen i de samiske kommunene Karasjok, Kautokeino, Tana og Polmak fra 1945 til 1974. Etter andre verdenskrig myknet det norske myndighetene opp fornorskningspolitikken i skolen, og åpnet for mer bruk av samisk språk enn tidligere. Dette vakte reaksjoner i de lokale skolestyrene i Indre Finnmark. Blant annet uttrykte Karasjok skolestyre i en uttalelse fra 1949 at målet med skolen måtte være en fullstendig språklig fornorskning. Hensikten med oppgaven er å vise hvordan lokale aktører i Indre Finnmark handlet i spørsmålet om det samiske språkets plass i skolene etter 1945. Studien er tredelt, og tar for seg Samordningsnemnda, Samekomiteen og Stortingets behandling av Samekomiteens innstilling. Der tidligere forskning som oftest avgrenses til perioden 1945-1963, har jeg valgt å undersøke perioden frem til 1974. Etter at Stortinget hadde behandlet Samekomiteens innstilling ferdig i 1963 skulle en rekke tiltak iverksettes, og siste del av denne oppgaven handler derfor om hvorvidt disse tiltakene ble satt i gang. Studiens kildegrunnlag baserer seg hovedsakelig på arkivmateriale, avisartikler, en samling av fortellinger fra samisk skoleliv og tidligere forskning.
|
|---|