Sosioøkonomisk posisjon og bruk av fastlege, legevakt og alternativ behandler i Tromsø: En tverrsnittstudie. Datamateriale fra Tromsøundersøkelsen: Tromsø7

• Main Author: Gabrielsen, Kasper
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2021
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Helsetjeneste- og helseadministrasjonsforskning: 806; VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Health service and health administration research: 806; Utdanning; Sosioøkonomiske ulikheter; Fastlege; Legevakt; Alternativ behandler; Tromsøundersøkelsen; MED-3950; Tromsø
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/29315

Bakgrunn Det er kjente sosiale ulikheter i helse i Norge, og myndighetene introduserte i 2006 helseforskjellsstrategien, med mål om å utjevne disse helseulikhetene. Ett av hovedpunktene i strategien er å redusere sosiale ulikheter i bruk av helsetjenester. Imidlertid viser norske studier at det fremdeles er ulik bruk av helsetjenester mellom grupper med forskjellig utdanning og inntekt. Denne oppgavens formål er å undersøke om det var sosioøkonomiske ulikheter i helsetjenestebruk i Tromsø ved å svare på problemstillingen «Er det sammenheng mellom utdanningsnivå og bruk av fastlege, legevakt og alternativ behandler hos personer 40 år og eldre i Tromsø?». Materiale og metode Vi har utført en tverrsnittstudie med datamateriale på 21083 deltakere 40 år og eldre fra Tromsø kommune. Datamaterialet var innhentet gjennom spørreskjema fra Tromsøundersøkelsen: Tromsø7 (2015-2016). Vi estimerte sammenheng mellom utdanning og helsetjenestebruk med multivariat logistisk regresjonsanalyse på henholdsvis 19416 deltakere for fastlegebruk, 18917 for legevaktbruk og 18849 for bruk av alternativ behandler. Vi justerte for egenvurdert helse, kjønn, alder i 10-års-intervaller og sivilstatus. Analysene ble gjort for begge kjønn samlet, og separat for kvinner og menn. Resultater Vi fant at 80.2% hadde brukt fastlege, 13.3% legevakt og 8.4% alternativ behandler i løpet av det foregående året. Lav utdanning var assosiert med signifikant høyere odds for bruk av fastlege. Det var ingen signifikant sammenheng mellom utdanning og bruk av legevakt. Lav utdanning var signifikant assosiert med høyere odds for bruk av alternativ behandler hos menn, men ikke kvinner. Menn hadde lavere odds for bruk av fastlege (OR 0.53, p<0.001) og alternativ behandler (OR 0.52, p<0.001) sammenlignet med kvinner. Konklusjon Vi fant en positiv sammenheng mellom lavere utdanning og høyere odds for bruk av fastlege, og alternativ behandler, men ingen sammenheng mellom bruk av legevakt og utdanning hos personer 40 år og eldre i Tromsø.