Biokjemisk sammensetning i filet av vill og oppdrettet atlantisk laks (Salmo salar) - med hovedvekt på fettinnhold og fettsyresammensetning
Fisk og annen sjømat inneholder sunt fett, viktige vitaminer og mineraler, og er i tillegg en god kilde til protein. Hovedgrunnen til anbefalinger om å spise fisk og annen sjømat er det naturlig høye innholdet av de langkjedede omega-3 fettsyrene eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksensyre (DHA). No...
Main Author: | |
---|---|
Format: | Master Thesis |
Language: | Bokmål |
Published: |
UiT The Arctic University of Norway
2018
|
Subjects: | |
Online Access: | https://hdl.handle.net/10037/29209 |
_version_ | 1829314588916580352 |
---|---|
author | Otnæs, Carina Helen Almli |
author_facet | Otnæs, Carina Helen Almli |
author_sort | Otnæs, Carina Helen Almli |
collection | University of Tromsø: Munin Open Research Archive |
description | Fisk og annen sjømat inneholder sunt fett, viktige vitaminer og mineraler, og er i tillegg en god kilde til protein. Hovedgrunnen til anbefalinger om å spise fisk og annen sjømat er det naturlig høye innholdet av de langkjedede omega-3 fettsyrene eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksensyre (DHA). Norsk oppdrettsnæring har siden oppstarten på 1970-tallet vokst til å bli en av landets viktigste næringer, og oppdrett av atlantisk laks (Salmo salar) har vært den største bidragsyteren til denne suksessen. Tradisjonelt har produksjonen av fôr til atlantisk laks vært basert på marine råvarer som fiskemel og fiskeolje. En begrenset tilgjengelighet av disse råvarene har ført at en overgang til alternative lipid- og proteinkilder har vært nødvendig, noe som har ført til at deler av de marine råstoffene har blitt erstattet med ulike planteproteiner og planteoljer. Formålet med dette studiet var å sammenligne den biokjemiske sammensetningen i filet av oppdrettet laks med filet av villaks, med hovedvekt på fettinnhold og fettsyresammensetning. I tillegg skulle også proteininnholdet og innholdet av essensielle aminosyrer sammenlignes. Det skulle også undersøkes om økt mengde vegetabilske lipid- og proteinkilder i fiskefôret har ført til en endring av fettsyresammensetningen i filet av atlantisk laks sammenlignet med et tidligere studium som var gjort på laks slaktet i 2010. Resultatene viste at filet av oppdrettet atlantisk laks hadde ett fettinnhold på 19,5%, som var nesten det dobbelte sammenlignet med vill havlaks. Konsentrasjonen av de langkjedede omega-3 fettsyrene var høyere i villaks sammenlignet med oppdrettslaks. Imidlertid var den totale mengden av disse fettsyrene likt i filetene på grunn av forskjellene i totalt fettinnholdet. Forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer i oppdrett- og villaks var henholdsvis 0.7 og 0.04. Fettsyresammensetningen i oppdrettet laks og fôret til laksen i 2017 var endret sammenlignet med i 2010. De endringene som ble observert i fôret reflekterte fettsyresammensetningen i ... |
format | Master Thesis |
genre | Salmo salar |
genre_facet | Salmo salar |
geographic | Laksen |
geographic_facet | Laksen |
id | ftunivtroemsoe:oai:munin.uit.no:10037/29209 |
institution | Open Polar |
language | Norwegian (Bokmål) |
long_lat | ENVELOPE(12.319,12.319,65.351,65.351) |
op_collection_id | ftunivtroemsoe |
op_relation | https://hdl.handle.net/10037/29209 |
op_rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) openAccess Copyright 2018 The Author(s) https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 |
publishDate | 2018 |
publisher | UiT The Arctic University of Norway |
record_format | openpolar |
spelling | ftunivtroemsoe:oai:munin.uit.no:10037/29209 2025-04-13T14:26:15+00:00 Biokjemisk sammensetning i filet av vill og oppdrettet atlantisk laks (Salmo salar) - med hovedvekt på fettinnhold og fettsyresammensetning Otnæs, Carina Helen Almli 2018-05-15 https://hdl.handle.net/10037/29209 nob nob UiT The Arctic University of Norway UiT Norges arktiske universitet https://hdl.handle.net/10037/29209 Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) openAccess Copyright 2018 The Author(s) https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Fiskehelse: 923 VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Fish health: 923 BIO-3955 Master thesis Mastergradsoppgave 2018 ftunivtroemsoe 2025-03-14T05:17:56Z Fisk og annen sjømat inneholder sunt fett, viktige vitaminer og mineraler, og er i tillegg en god kilde til protein. Hovedgrunnen til anbefalinger om å spise fisk og annen sjømat er det naturlig høye innholdet av de langkjedede omega-3 fettsyrene eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksensyre (DHA). Norsk oppdrettsnæring har siden oppstarten på 1970-tallet vokst til å bli en av landets viktigste næringer, og oppdrett av atlantisk laks (Salmo salar) har vært den største bidragsyteren til denne suksessen. Tradisjonelt har produksjonen av fôr til atlantisk laks vært basert på marine råvarer som fiskemel og fiskeolje. En begrenset tilgjengelighet av disse råvarene har ført at en overgang til alternative lipid- og proteinkilder har vært nødvendig, noe som har ført til at deler av de marine råstoffene har blitt erstattet med ulike planteproteiner og planteoljer. Formålet med dette studiet var å sammenligne den biokjemiske sammensetningen i filet av oppdrettet laks med filet av villaks, med hovedvekt på fettinnhold og fettsyresammensetning. I tillegg skulle også proteininnholdet og innholdet av essensielle aminosyrer sammenlignes. Det skulle også undersøkes om økt mengde vegetabilske lipid- og proteinkilder i fiskefôret har ført til en endring av fettsyresammensetningen i filet av atlantisk laks sammenlignet med et tidligere studium som var gjort på laks slaktet i 2010. Resultatene viste at filet av oppdrettet atlantisk laks hadde ett fettinnhold på 19,5%, som var nesten det dobbelte sammenlignet med vill havlaks. Konsentrasjonen av de langkjedede omega-3 fettsyrene var høyere i villaks sammenlignet med oppdrettslaks. Imidlertid var den totale mengden av disse fettsyrene likt i filetene på grunn av forskjellene i totalt fettinnholdet. Forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer i oppdrett- og villaks var henholdsvis 0.7 og 0.04. Fettsyresammensetningen i oppdrettet laks og fôret til laksen i 2017 var endret sammenlignet med i 2010. De endringene som ble observert i fôret reflekterte fettsyresammensetningen i ... Master Thesis Salmo salar University of Tromsø: Munin Open Research Archive Laksen ENVELOPE(12.319,12.319,65.351,65.351) |
spellingShingle | VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Fiskehelse: 923 VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Fish health: 923 BIO-3955 Otnæs, Carina Helen Almli Biokjemisk sammensetning i filet av vill og oppdrettet atlantisk laks (Salmo salar) - med hovedvekt på fettinnhold og fettsyresammensetning |
title | Biokjemisk sammensetning i filet av vill og oppdrettet atlantisk laks (Salmo salar) - med hovedvekt på fettinnhold og fettsyresammensetning |
title_full | Biokjemisk sammensetning i filet av vill og oppdrettet atlantisk laks (Salmo salar) - med hovedvekt på fettinnhold og fettsyresammensetning |
title_fullStr | Biokjemisk sammensetning i filet av vill og oppdrettet atlantisk laks (Salmo salar) - med hovedvekt på fettinnhold og fettsyresammensetning |
title_full_unstemmed | Biokjemisk sammensetning i filet av vill og oppdrettet atlantisk laks (Salmo salar) - med hovedvekt på fettinnhold og fettsyresammensetning |
title_short | Biokjemisk sammensetning i filet av vill og oppdrettet atlantisk laks (Salmo salar) - med hovedvekt på fettinnhold og fettsyresammensetning |
title_sort | biokjemisk sammensetning i filet av vill og oppdrettet atlantisk laks (salmo salar) - med hovedvekt på fettinnhold og fettsyresammensetning |
topic | VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Fiskehelse: 923 VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Fish health: 923 BIO-3955 |
topic_facet | VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Fiskehelse: 923 VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Fish health: 923 BIO-3955 |
url | https://hdl.handle.net/10037/29209 |