Trening med mening - En kvalitativ studie av klatrende ungdom

Studien undersøker betydninger klatring har for ungdom som klatrer innendørs. Forskningsspørsmålene som stilles er: Hvordan framtrer sosiale samhandlingsmønstre? Hvilke forhold gir status på feltet? Hvilke betydninger tillegger klatrere sosiale fellesskap? Studiens empiri tar utgangspunkt i kvalitat...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Jensen, Ove Røe
Format: Master Thesis
Language:Bokmål
Published: UiT The Arctic University of Norway 2023
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/28829
Description
Summary:Studien undersøker betydninger klatring har for ungdom som klatrer innendørs. Forskningsspørsmålene som stilles er: Hvordan framtrer sosiale samhandlingsmønstre? Hvilke forhold gir status på feltet? Hvilke betydninger tillegger klatrere sosiale fellesskap? Studiens empiri tar utgangspunkt i kvalitative intervju med ungdom i alderen 19-35 år som er organisert i ulike klubber i Finnmark. Sportifisering og begreper fra Bourdieus teoretiske rammeverk an-vendes i analysen. Et sentralt funn er at i motsetning til hva man tidligere har trodd, så fremstår ikke klatring i denne konteksten som uorganisert, ubestemt, ustrukturert og ikke-overvåket. Derimot ser vi at aktiviteten i stor grad er selv-organisert selv-bestemt, selv-strukturert og overvåket av utøverne. Klatringen er ikke målløs, men i stor grad prosess- og samhandlingsorientert. Vi kan forstå at fraværet av strenge regler, tidsskjemaer og klubbtrenere skaper vilje og følelse av autonomi. Klatrernes autonomi framkommer ikke bare gjennom aktiviteten, men også gjennom hvordan rammene utformes. Tilgjengelighet framstår som sentralt for klatrernes forståelse av klatrehallen som et meningsbærende sted å være. Det som først og fremst gir status i miljøet er hvordan klatreferdigheter demonstreres. Dette handler ikke bare om tekniske ferdigheter, men også om tilrettelegging av fysiske strukturer. Det gir status for de erfarne mannlige klatrerne å klatre vanskelig og hardt. Selv om kvinner og menn klatrer sammen, legger ofte menn premisser for hvilke klatreruter som ansees som vanskelige. Denne maskuline dominans får sitt uttrykk gjennom at menn har rollen som rutesettere. Jeg har også vært interessert i å få frem kunnskap om hvilke betydninger klatrerne tillegger sosiale felleskap. Klatrehallen er et sted å være, hvor klatrerne bruker mye tid sammen med venner og familie. Sosiale felleskap som møtes i hovedsak utenfor klubbtreninger. Klatrerne har forventninger til hverandres klatreatferd, og det er en lav terskel for å korrigere andre. Det er nærliggende å tro at dette ...