| Summary: | Masteroppgaven tar for seg temaet regionalt differensiert arbeidsgiveravgift gjennom en komparativ analyse av RDA-ordningene DA Bodø og RDA Tromsøs tildelingspraksis. I Norge er det slik at arbeidsgivere betaler en avgift på lønnskostnader som bidrag til folketrygden. Denne avgiften er regionalt differensiert, noe som gjør den til et viktig og ubyråkratisk distriktspolitisk virkemiddel. I forbindelse med Norges medlemskap i EØS, påla i 2003 imidlertid EFTAS’ overvåkingsorgan ESA innskrenkninger i systemet med de differensierte avgiftssatsene. Resultatet ble imidlertid at det ble innført en ny ordning fra 2006, der mesteparten av landet fikk tilbake de avgiftssatsene som de hadde før 2003. Unntaket er Bodø i Nordland og Tromsø i Troms der det nå er en noe høyere avgiftssats enn tidligere. I disse byene er det opprettet ordningene DA Bodø og RDA Tromsø, som har den hensikt å tilbakeføre deler av de avgiftsinntektene som staten har fått på grunn av denne avgiftsøkningen tilbake til disse områdene. Dette i form av alternative, kompenserende tiltak som skal skape en bred næringsrettet innsats. Oppgaven fokuserer på tildelingspraksisen som preger disse ordningene, og hvordan vi kan forstå forskjeller mellom hvordan ordningene praktiseres. Dette med bakgrunn i iverksettingsteori, med fokuspunktene politisk og administrativ organisering, handlingsplan/handlingsprogram, og prosesser i og rundt beslutningsarenaene.
|
|---|