Hva gir best læringsutbytte under 5.års utplassering i allmennpraksis og på sykehus for medisinstudenter i Tromsø? : endres selvevaluerte ferdigheter og holdninger som følge av denne læringen?
Bakgrunn Gode kommunikasjonsferdigheter er viktig i forholdet mellom pasient og lege. På medisinstudiet i Tromsø starter undervisningen i kommunikasjonsferdigheter allerede på første semester, og det er viet mye tid i løpet av studiet til å tilegne seg ferdigheter i kommunikasjon og undersøkelse. Fl...
Main Authors: | , |
---|---|
Format: | Master Thesis |
Language: | Bokmål |
Published: |
Universitetet i Tromsø
2010
|
Subjects: | |
Online Access: | https://hdl.handle.net/10037/2860 |
Summary: | Bakgrunn Gode kommunikasjonsferdigheter er viktig i forholdet mellom pasient og lege. På medisinstudiet i Tromsø starter undervisningen i kommunikasjonsferdigheter allerede på første semester, og det er viet mye tid i løpet av studiet til å tilegne seg ferdigheter i kommunikasjon og undersøkelse. Flere ulike typer obligatoriske undervisningselementer brukes for å tilegne seg disse ferdighetene. Vi ønsket med denne oppgaven å se nærmere på undervisningen i kommunikasjonsferdigheter og undersøkelsesferdigheter ved medisinstudiet i Tromsø på 5.års utplassering i sykehus og allmennpraksis. Vårt hovedfokus var å undersøke hvilke læringsmetoder som gir best læringsutbytte i kommunikasjon og undersøkelsesferdigheter. I tillegg har vi sett på om studentenes selvevaluerte ferdigheter og holdninger til å lære kommunikasjonsferdigheter endres i løpet av praksis. Metode og materiale Vi gjennomførte en spørreundersøkelse med et elektronisk spørreskjema før og etter 5. årsutplasseringen blant studentene som var i sitt femte studieår i 2009-2010. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 76 studenter med 55 respondenter før utplasseringen, og 56 respondenter etter utplasseringen. Resultatene ble analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS. Resultater Studentene får økte ferdigheter i kommunikasjon og undersøkelsesmetodikk i løpet av 5.årspraksisen. Studentene skåret sine kommunikasjonsferdigheter bedre enn sine undersøkelsesferdigheter. Allmennpraksis vurderes som mer nyttig for å lære kommunikasjonsferdigheter. Læringselementene "å snakke med pasienter" etterfulgt av "å bli evaluert av veileder" angir studentene som mest nyttig for å lære kommunikasjonsferdigheter. For best mulig å lære undersøkelsesferdigheter angir studentene "å bli evaluert av praksislærer" etterfulgt av "å snakke med pasienter". I løpet av praksisperioden får ikke studentene økte positive holdninger til kommunikasjon. |
---|