| Summary: | Bakgrunn: Det finnes ikke noe komplett regionalt eller nasjonalt sykdomsregister over diabetes mellitus i Norge, og man vet derfor ikke med sikkerhet hvor mange som har diagnosen. Komplikasjoner som følge av diabetes øker med varighet av sykdommen. I denne studien har vi, med utgangspunkt i den fjerde Tromsøundersøkelsen, undersøkt om et sykehusbasert utskrivningsdiagnoseregister vil kunne brukes som et mål på forekomst av diabetes i befolkningen, og hvorvidt det foreligger informasjon om diabetesvarighet i pasientjournaler. Materiale og metode: Den fjerde Tromsøundersøkelsen (Tromsø 4) er en stor befolkningsundersøkelse med om lag 27 000 deltakere. Deltakerne i vår studie var alle personer (n=512) som i Tromsø 4 oppga på spørreskjema at de hadde diabetes . Sykehusjournalene til disse pasientene ble gjennomgått for validering av diabetesdiagnose og for å tidsfeste årstall for sykdomsdebut. For den samme gruppen ble det i tillegg gjort søk på diabetesdiagnoser ved to store allmennpraksiser i Tromsø kommune. Resultater: Blant pasienter med validert diabetes, var det 34,8 % som hadde fått diabetes som utskrivningsdiagnose fra sykehus. Gjennomgang av pasientjournalene viste at det ikke forelå informasjon om diabetesvarighet hos 12,4 % av pasientene med validert diabetes mellitus. Blant pasienter med selvrapportert diabetes i Tromsø 4 og diabetesdiagnose ved allmennpraksiser i Tromsø, var det 31,2 % som hadde fått diabetes som utskrivningsdiagnose ved UNN. Konklusjon: Et sykehusbasert utskrivningsdiagnoseregister er ikke tilstrekkelig for å gi kunnskap om hvor mange som er diagnostisert med diabetes i befolkningen. Kvaliteten på opplysninger om diabetesvarighet i sykehusjournaler er ikke gode nok.
|
|---|