| Summary: | Gjennom en induktiv, kvalitativ casestudie undersøker jeg i denne masteroppgaven betydningen av kommunal kulturplanlegging for utviklingen av kulturnæringer i Vadsø i Finnmark. Vadsø er interessant som studieobjekt av flere grunner, men særlig på grunn av kommunens næringspolitiske strategi om å satse på kulturnæringer og Vadsø som kulturby, og ikke minst framveksten av et antall kulturnæringsbedrifter som har gjort seg nasjonalt bemerket som pionerer og ledende på kulturnæringsutvikling. Fokus ligger på hvordan Vadsø kommune har gjennomført sin kulturplanlegging for kulturnæringsutvikling i perioden fra 2002 og fram til i dag. Analysen er strukturert rundt strategisk næringsplanprosessene i perioden, og hvordan planleggingsprosessenes form og innhold har hatt betydning. Funn jeg har gjort gjennom aktive samtaleintervju på feltarbeid våren og høsten 2009, tilsier at Vadsø kommunes kulturplanlegging har hatt begrenset grad av betydning for den positive kulturnæringsutviklingen som har skjedd over samme periode i Vadsø. Mangler og svakheter ved både planleggingens form og innhold er med å forklare tilstanden. Jeg trekker i analyse og konklusjon på teoretiske posisjoner som vektlegger bygging av institusjonelle kapasiteter og samarbeidsorientert planlegging og styring lokalt som fruktbare strategier for økonomisk utvikling og samstyring i en opplevelsesøkonomisk verden. Kulturnæringstilvekst og visjoner om stedlig kreativitet kan potensielt bidra til å gjøre småbyer som Vadsø til attraktive steder for nåværende og nye innbyggere, men fordrer en bypolitikk og -planlegging som bygger opp under institusjonell kapasitetsutvikling gjennom helhetlig kulturplanlegging og samarbeidsplanlegging.
|
|---|