Samarbeid rundt oppfølging av kardiometabolske risikofaktorer hos mennesker med alvorlig psykisk lidelse i primærhelsetjenesten - En kvalitativ fokusgruppeintervjustudie

Bakgrunn: Personer med alvorlig psykisk lidelse som schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon har høyere morbiditets- og mortalitetsrate, enn befolkningen ellers. Dette skyldes delvis en dramatisk økt risiko for kardiometabolsk sykdom. Kunnskapsgrunnlaget om risikofaktorer er kompleks, men...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Klevstad, Marte Hykkerud
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: UiT Norges arktiske universitet 2020
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/27242
Description
Summary:Bakgrunn: Personer med alvorlig psykisk lidelse som schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon har høyere morbiditets- og mortalitetsrate, enn befolkningen ellers. Dette skyldes delvis en dramatisk økt risiko for kardiometabolsk sykdom. Kunnskapsgrunnlaget om risikofaktorer er kompleks, men ikke fullstendig. Selv om mange risikofaktorer er kartlagte, er ikke overdødeligheten redusert. Samarbeid mellom helsepersonell i primærhelsetjenesten rundt denne brukergruppen er i ulike studier beskrevet med et forbedringspotensial. Hensikt: Studien skulle nærmere undersøke hvordan primærhelsetjenesten samhandler rundt ivaretakelse av somatisk helse hos personer med alvorlig psykisk lidelse. Spesielt skulle det kartlegges hemmende og fremmende faktorer, samt forbedringspotensialet for samarbeidet. Metode: Studien tilnærmet seg problemstillingen kvalitativt via helsepersonell i to rurale kommuner i Nord-Norge. Det ble gjennomført en sekvens med to fokusgruppeintervjuer i hver av kommunene. Et strategisk utvalg av helsepersonell om arbeider med mennesker med alvorlig psykisk lidelse fra ulike kommunale tjenester ble invitert gjennom lederne til å delta i studien. Første fokusgruppe gjaldt kartlegging av samarbeidsmåter og utfordringer. Andre møte med samme deltakerne hadde hensikt å validere funnene av den første og supplere forbedringspotensial. Dataene ble analysert gjennom en stegvis-deduktiv induktiv metode. Resultat: Til sammen 9 deltakere fra primærhelsetjenesten; fastlegetjenesten, fysioterapitjenesten, hjemmetjenesten og psykisk helse- og rustjenesten deltok i fokusgruppene. Samarbeidsrelaterte utfordringer ble strukturert i fem kategorier: Arenaer for samarbeid og informasjonsdeling, rutiner og systemer, rolleavklaring, oppmerksomhet på somatisk helse, brukerperspektivet i samarbeidet. Funnene ble bekreftet av deltakerne som også supplerte forslag for ulike tiltak rettet mot enkelte utfordringer hvilke ble plassert i samme kategoriene. Konklusjon: Samarbeid i primærhelsetjenestene rundt den somatiske helsen ...