| Summary: | I dette mastergradsprosjektet har jeg undersøkt hvilke holdninger ungdom i Kvæfjord har til dialekt nå, og hvordan de ser for seg at dialekten vil være i fremtiden. Jeg har gjennom den metodiske analysen kommet frem til å se nærmere på tre kategorier; holdninger, identitet og fremtid. Datamaterialet er baser på totalt fire kvalitative intervju, to jenter og to gutter. Alle er i alderen 18-19 år. Overordnet viser funnene at ungdommene mener dialekten har en viktig verdi og de er opptatt av å holde på dialekten, men likevel er de også åpne for å kunne endre dialekten. En av informantene er bidialektal, men føler en tilknytting til den nordnorske dialekten. Gjennom studien presiserer ungdommene spesielt ett språktrekk som er viktig for tettstedet, palatalitet. Til tross for at noen av dem endrer på dialekten viser det seg at det går en grense for hvor mye de endrer på språktrekkene ettersom at de nå snakker «finere» og at andre snakker «bredt». Det kan se ut til at vekten ligger på de sosiale føringene ved valg av disse trekkene, denne variasjonen kan en forklare gjennom regionalisering foran standardisering. Dialekt ser ut til å ha en sterk posisjon og den nordnorske språkvariasjonen ser ut til å være autentisk, samtidig anses den sosiale variasjonen for å være viktige forklaringsfaktorer når informantene skal gjøre språkvalg i fremtiden.
|
|---|