| Summary: | I denne avhandlingen undersøker jeg talemålet til voksne svensker som har flyttet til og bodd lenge i Nord-Norge. Studien bygger videre på Nordenstams (1979) lingvistiske undersøkelse Svenskan i Norge – Språklig variation hos svenska invandrare i Bergen, men inviterer også til å se fenomenet svorsk i en bidialektal kontekst med utgangspunkt i talemålsutvikling i henhold til Auer (1999). I undersøkelsen min deltok seks svenske informanter som hadde bodd i Norge i minst ti år. Jeg har benyttet en metode basert på både fri tale, gjenfortelling og ulik språklig innputt for å undersøke hvordan språket til de individuelle informantene er, og om det varierer ut fra språklig innputt. Undersøkelsen ble gjennomført tidlig i 2022. Informantene møtte til separate Zoom-samtaler hvor de ble utsatt for ulik språklig innputt fra meg (norsk) og veilederen min Björn Lundquist (svensk). Informantene var da på ulike steder, og to av informantene befant seg i Sverige på intervjutidspunktet. På denne måten kan resultatene være påvirket av svensk i større grad enn vanlig. Resultatene fra undersøkelsen min viser at det ikke er noen gjennomgående trekk med tanke på bruk av ulike språklige varianter, og at det i utgangspunktet ikke er noen grammatiske, leksikalske og syntaktiske fellestrekk for hvordan svorsk arter seg- Likevel viser det seg at språklig innputt påvirker alle informantene til en viss grad. Alle informantene bruker mer norsk enn tidligere ved vekslende innputt av svensk og norsk. Årsakene til dette diskuteres, men flere og større undersøkelser på fenomenet svorsk er nødvendig før man kan komme til en faktisk konklusjon på hvordan svorsk blir påvirket av norsk og svensk.
|
|---|