"No ha vi ennjdele fått åss honnj!: En undersøkelse av ungdommers markering av palatalitet i skrift i Nord-Norge og Trøndelag

I denne mastergradsoppgaven har jeg undersøkt skriftlige uttrykk for palatalitet i digitale medier i fire tenkte skrivesituasjoner blant 297 elever fra Nord-Norge og Trøndelag. Begge dialektområdene har tradisjonelt mye palatalitet i talemålet, og jeg har sett nærmere på hvordan fenomenet kommer til...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Larsen, Tonje
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: UiT Norges arktiske universitet 2022
Subjects:
Bak
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/27012
Description
Summary:I denne mastergradsoppgaven har jeg undersøkt skriftlige uttrykk for palatalitet i digitale medier i fire tenkte skrivesituasjoner blant 297 elever fra Nord-Norge og Trøndelag. Begge dialektområdene har tradisjonelt mye palatalitet i talemålet, og jeg har sett nærmere på hvordan fenomenet kommer til uttrykk i ulike skriftlige medier. Jeg har hatt hovedfokus på de palatale variablene nn og ll, og undersøkt om forekomsten varierer etter hvilken skrivesituasjon ytringa er tiltenkt, og om det er forskjeller mellom de to landsdelene. To av skrivesituasjonene er ment å simulere mer formelle kontekster, mens de andre to refererer til mer uformelle kontekster. Funnene viser at elevene fra Trøndelag markerer palatalitet i skrift i mye større grad enn elevene fra Nord-Norge. I tillegg fant jeg at palatal realisering av nn forekommer oftere enn ll. Likevel viser funnene at det flere steder er tendenser til avpalatalisering, særlig i Trondheim og i Nord-Norge. For Surnadal, Oppdal og Steinkjer i det trønderske dialektområdet ser det ut til at palatalitet fortsatt er et salient trekk. Undersøkelsen viser også at elevene er bevisst på sine språklige handlingsmønstre, de skiller tydelig mellom ulike kontekster og tilpasser språkbruk etter mottaker. Det er for eksempel betydelig færre skriftlige markeringer av palatalitet i de mer formelle kontekstene sammenlignet med de uformelle kontekstene. Pågående avpalatalisering, samt ulike normer for dialektskriving ser ut til å være viktige forklaringsfaktorer bak elevenes språklige valg.