| Summary: | Spesielt Fagerengtragedien i 2019 har vist at dårlig oppfølging fra etatene kan resultere i mentale helseproblemer for innsatspersonell fra både brannvesenet og politiet. Det er sannsynlig at det vil komme flere hendelser som fører til lidelser i form av mentale helseproblemer for de som jobber i den skarpe enden i etatene. Dette kan forhindres med resiliensutvikling i innsatspersonellet. For å gjøre dette må forholdene rundt alvorlige hendelser være tilrettelagt for oppfølging, debrief, ettervern og tilbud for innsatspersonellet. Denne studien retter søkelyset på hvordan innsatspersonell i Tromsøregionen kan oppnå høyere grad av resiliens. Det er gjort semistrukturerte intervjuer av taktisk utvalgte respondenter fra både Tromsø brann og redning og Troms politidistrikt. Funnene i intervjuene har vist at etatene kommer til kort på punkter som oppfølging av eget personell, debrief, organisasjonskultur og erfaringsutveksling. Forbedring av disse tiltakene kunne ha ført til høyere resiliens i innsatspersonellet og tenkelig forebygget psykiske helseproblemer tidligere. På bakgrunn av de avdekte manglene har studien kommet frem til er at det er et behov for høyere resiliensutvikling i etatenes innsatspersonell, og et større mangfold av tiltak med høyere kvalitet for å sikre dette. I tillegg mangler etatene kunnskap og kultur for mental helse, og strekker seg i mange tilfeller ikke langt nok for å ivareta eget personell. Disse manglene kan gi konsekvenser som at innsatspersonellet ikke oppsøker hjelp ved behov, at ildsjeler påtar seg ansvar som egentlig tilhører etatene og at rus- og mentale problemer oppstår. Dersom resiliensutvikling i innsatspersonellet blir iverksatt, vil det være positivt for både ansatte i etatene og organisasjonene som helhet. Studien konkluderes med metoder for å oppnå resiliensutvikling i innsatspersonell på bakgrunn av det teoretiske rammeverket og empiriske funn.
|
|---|