Benzodiazepiner på sykehjem i Tromsø kommune

• Main Author: Haug, Charlotte Marianne
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2020
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800; VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800; MED-3950; Tromsø
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/26224

Bakgrunn: Sykehjemsbeboere er ofte skrøpelige og opp mot 80 % har en kognitiv svekkelse. Grunnet deres virkning og bivirkningsprofil har bruk av vanedannende legemidler fått økt oppmerksomhet de senere år. Disse legemidlene er i høyere grad hos eldre enn hos yngre assosiert med kognitive bivirkninger og fall. Det er en fare at man utvikler toleranse mot legemidlene ved lang tids bruk. Helsedirektoratet utga i 2014 en veileder over vanedannede legemidler. Målet med denne studien er å kartlegge bruken av benzodiazepiner, z-hypnotika og klometiazol (heretter forkortet BDZ-Z-K) på sykehjem i Tromsø kommune. Det ble også undersøkt om bruken er i tråd med de nasjonalfaglige retningslinjene for vanedannende legemidler og The Norwegian General Practice – Nursing Home criteria (NORGEP-NH). Tilsammen var det åtte kriterier for legemiddelbruk som ble undersøkt. Materiale og metoder: Tverrsnittsstudie som undersøker forekomsten av BDZ-Z-K. Den aktuelle dagen var det 384 sykehjemsbeboere i kommunen. Legemiddellisten til alle de som brukte BDZ-Z-K ble skrevet ut på papir og anonymisert. Anonyme data ble så overført på skjema til SPSS for analysering. Resultater: Blant sykehjemsbeboerne var det 211 (55 %) hadde forskrevet minst et BDZ-Z-K. Oksazepam var det mest brukte legemidlet etterfulgt av zopiklon og klometiazol. Det var 70 (18 %) beboere som hadde forskrevet minst et BDZ-Z-K til fast bruk, mens 183 (48 %) hadde minst et BDZ-Z-K til bruk ved behov. Blant de med BDZ-Z-K forskrevet fast hadde 77 % brukt legemidlet over 3 md. Sett opp mot veilederen for vanedannende legemidler og NORGEP-NH kriteriene var det 120 (31 %) av sykehjemsbeboerne som hadde forskrivinger som brøt med disse. Konklusjon: Bruken av BDZ-Z-K på sykehjem i Tromsø kommune er omfattende. Forskrivningspraksisen følger delvis anbefalingene i veilederen hvor en tredjedel av sykehjemsbeboerne har forskrivninger som bryter med retningslinjene. Intervensjoner for å endre bruken er ønskelig.