| Summary: | Over halvparten av elever ønsker mer undervisning om skeiv seksualitet og identitet i seksualitetsundervisningen, og skeive opplever ofte at undervisning om seksualitet og identitet ikke er tilpasset skeive. Forskning viser også at det er sterk sammenheng mellom mobbing, psykisk helse og seksuell legning i skolen. I tillegg synes både lærere og elever at det er for lite undervisning om seksualitet og identitet, og flere lærere trekker fram at de ikke har kompetanse fra utdanning til å gi elevene god seksualitetsundervisning. I denne oppgaven forsøker jeg gjennom dokumentanalyse og kvalitative intervjuer å finne ut hvordan skeiv seksualitet og identitet inkluderes i seksualitetsundervising i ungdomsskoler. Dokumentanalyse ble gjort av læreplanene i naturfag, samfunnsfag og KRLE, og det ble gjennomført to intervju med lærere i ungdomsskoler og to intervju helsesykepleiere i Tromsø kommune. Læreplanene åpner opp for at skeiv seksualitet og identitet kan inkluderes i undervisning ved at ingen legninger er spesifisert, men dette kan også gjøre at skeivhet ikke inkluderes i skolens læreplanmål. Det blir opp til lærere hva de ønsker å inkludere i undervisningen, både innenfor kompetansemål og det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Funnene fra intervjuene viser at barn og unge i Tromsø kommune får god undervisning om seksualitet fra helsesykepleiere på skole og ved TVIBIT (helsestasjon for unge). Helsesykepleierne andregjør ikke skeive i undervisningen, og er bevisst på hvordan man som underviser på best mulig måte kan inkludere alle typer kjønnsidentiteter og seksuelle legninger. Gjennom intervjuene ble det også klart at det ikke er samarbeid mellom lærere i skolen og helsesykepleierne som underviser. Lærerne jeg intervjuet underviser heller ikke om temaet selv på skolen.
|
|---|