| Summary: | Formålet med denne studien er å gi en innsikt i hvordan et utvalg elever, som har valgt å få opplæring i samisk på ungdomstrinnet, reflekterer over deres språklige og kulturelle identitet, og hvilke erfaringer de har omkring dette fra egen skolegang. Forskningsspørsmålene dreier seg rundt hvilke refleksjoner elevene har omkring forholdet mellom språk og identitet, hvilke refleksjoner elever gjør rundt valg av samisk som første- eller andrespråk og hvilke erfaringer elevene har med undervisning i samiske perspektiver. Det finnes lite forskning på området fra før, og det som finnes tar i stor grad for seg læreres opplevelser og erfaringer med norskfaget som et identitetsfag for det samiske, eller organiseringen av det. Vi ønsker med vår oppgave å bidra til et elevperspektiv på temaet, der vi kan få en innsikt i elevenes erfaringer og refleksjoner. Studien er basert på et datamateriale bestående av fem kvalitative, semistrukturerte intervjuer av elever som har valgt samisk som første- eller andrespråk på ungdomstrinnet. Våre funn kan deles inn i tre ulike kategorier. For det første fant vi ut at elevene kopler det samiske språket tett opp mot sin samiske identitet. De fortalte at språket er en viktig komponent i å føle seg samisk, og uttrykte at dersom de ikke hadde hatt det samiske språket hadde de ikke hatt en like sterk tilknytning til deres samiske identitet. Det andre funnet dreier seg om hvilke refleksjoner elevene gjorde seg rundt valg av samisk som første- eller andrespråk. Det kom her fram at elevene hovedsakelig nevnte tre grunner til valget. Det første dreide seg om at det var naturlig for de å skulle velge samisk ettersom de er samiske, det andre dreide seg om at elevene tenkte på både egen fremtid og fremtiden til det samiske språket. Den siste grunnen til at elevene valgte å fortsette med samisk handlet om at familien hadde påvirket elevene til å velge samisk som første- eller andrespråk. Det tredje funnet i studien dreier seg om hvilke erfaringer elever hadde med ...
|
|---|