Forekomst av berettigede og uberettigede støt ved behandling med implanterbare hjertestartere ved Nordlandssykehuset Bodø i perioden 2015-2020. En sammenligning mellom primær- og sekundærprofylaktiske indikasjoner og mellom hjertestartere med og uten hjertesvikt-pacemaker

• Main Authors: Bråten, Sigurd Flobakk, Moseng, Christoffer Guttorm
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2022
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Kardiologi: 771; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Cardiology: 771; MED-3950; Bodø
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/25591

Bakgrunn og formål: Siden tidlig 2000-tallet har det ved NLSH Bodø vært implantert hjertestartere i form av implantable cardioverter defibrillator (ICD) og cardiac resynchronization therapy-defibrillator (CRT-D), den siste spesielt gunstig i behandling av hjertesviktpasienter. Formålet med denne studien var å systematisk kartlegge karakteristika ved pasienter ved NLSH Bodø som har fått disse hjertestarterne, med spesielt fokus på registrering av hyppigheten av støt sammenholdt med indikasjonen for hjertestarteren. Material og metode: Dette er en retrospektiv kohortstudie av alle pasienter som fikk implantert hjertestarter (ICD eller CRT-D) ved NLSH Bodø i perioden 2015-2020, både førstegangsimplanterte og de som fikk byttet eller oppgradert i samme periode. Data ble innhentet av forfatterne fra skriftlige operasjonsbøker og elektronisk journalsystem og gjennomgått i Microsoft Excel og Stata17. Resultater: Totalt 144 pasienter ble inkludert i studien. 77 pasienter fikk førstegangsimplantert hjertestarter i oppfølgingsperioden, mens 67 fikk førstegangsimplantert før oppfølgingsperioden men fikk gjennomført elektivt bytte eller oppgradering i perioden 2015-2020. Gjennomsnittsalder ved førstegangsimplantasjon var 61,9 år ± 11,3 (standardavvik), hvorav 81,4% var menn, og median oppfølgingstid på 47 måneder. De vanligste indikasjonene var iskemisk kardiomyopati og dilatert kardiomyopati. 60% av hjertestarterne ble implantert på primærprofylaktisk grunnlag. I oppfølgingstiden fikk 12% av pasientene berettiget støt, og 3% uberettiget (alle på sekundærprofylaktisk indikasjon), hvor årsaken til uberettiget støt i alle tilfeller var hurtig overledet supraventrikulær takykardi (SVT). Konklusjon: Alders- og kjønnsfordeling, komorbide lidelser og medikamentbruk blant pasientene samsvarer godt med lignende studier, men det har vært en nedgang i berettigede og uberettigede støt de siste årene, kanskje grunnet mer konservativ programmering av hjertestarter og optimalisert medikamentell behandling.