| Summary: | Denne oppgaven utforsker norsk-russiske miljøsamarbeid gjennom å studere et konkret trilateralt samarbeidprosjekt mellom Norge, Finland og Russland. Prosjektet som studeres er den trilaterale utarbeidelsen av en felles miljøforvaltningsplan for de grensekryssende nedbørfeltene for Pasvikvassdraget og Grense Jakobselv. Dette samarbeidet tok plass mellom 2018-2021 og ble drevet av Statsforvalteren i Troms og Finnmark på norsk side sammen med Pasvik zapovednik på russisk side og nærings-, trafikk-, og miljøsentralen i Lappland i Finland. Oppgaven adresserer hvordan aktørene i dette samarbeidet gjennomfører et trilateralt samarbeidprosjekt i det som omtales som de grensenære områdene helt øst i Finnmark. Kontrasten mellom en menneskelig konstruert statsgrense og naturens grenseløse uavhengighet av denne, er en helt konkret utfordring for myndighetene som har til oppgave å forvalte naturverdiene i disse områdene. På grunn av de store forvaltningsmessige utfordringene gjennomføringen av samarbeid i grenseområdene innebærer, og den storpolitiske konteksten som rammer inn dette samarbeidet, vil denne oppgaven undersøke hvordan aktørene jobber for å likevel oppnå enighet. Denne oppgaven fokuserer på prosjektinterne forhold og hvordan uformelle prosesser har vært sentralt for det formelle prosjektets framdrift og ferdigstilling. Studien tar derfor utgangspunkt i problemstillinga: «Hvordan har aktørenes forståelse og praksis formet flerbruksplanarbeidet og dets utfall?». Problemstillinga har til hensikt å svares på gjennom en grounded theory inspirert tilnærming til empiriske forhold. Studien forankres i fire empiriske analysekategorier som prosesseringa av materialet har avdekket: 1) historiefortellinger; 2) tillitsbygging; 3) enighet om uenighet; 4) gjensidige justeringer. I tillegg brukes innsikter fra konsensusteori i oppgaven som faglig referansepunkt for å studere de prosjektinterne forholdene som denne oppgaven har til hensikt å utforske.
|
|---|