| Summary: | Denne masteroppgaven undersøker Arbeiderpartiets rolle i samepolitikken og er gjennomført ved kvalitative intervjuer med nøkkelinformanter. Problemstillingen i oppgaven skal svare på hvilke fordeler Arbeiderpartiet har av å operere innenfor to politiske arenaer – norsk og samisk politikk, og hvilke eventuelle utfordringer følger med dette. Den anvendte teorien tar utgangspunkt i Stein Rokkans sentrums-periferi teori som handler om politiske konflikter mellom det privilegerte sentrum og den marginaliserte periferien. Teorien kan anvendes til å forstå partisystemet til urfolk fordi dagens partisystem er fortsatt preget av fortidens valg og alliansebygging, særlig i forbindelse med konflikter som knyttes til nasjonsbyggingsprosesser. Den samiske systembyggingen har likhetstrekk med Rokkans nasjonsbyggingstypollogi, og samtidig har noen grunnleggende ulikheter. Den samiske systembyggingen skjer ikke i et tillitsfelleskap, men i et samisk (etnopolitisk) rettighetsfelleskap, hvor det spilles både med og mot staten for å oppnå dypere og breiere kulturell anerkjennelse. Torvald Falch og Per Selle kaller dette for community of rights. Teorien går også inn på begrepene exit, voice og loyalty som er relevant til å forstå den samiske selvbestemmelsen, og hvordan dette utfordrer Arbeiderpartiet. Det introduseres også to perspektiver som kan brukes til å forstå nærings- og interesse konflikter som preger det samiske samfunnet i dag. Den ene kalles for det tradisjonsperspektivet, mens den andre kalles for moderniseringsperspektivet. Hovedfunn viser at Arbeiderpartiet har et direkte talerør til det sentrale Arbeiderpartiet, som gir muligheter til å komme med direkte innspill til moderpartiet. Dette er den mest åpenbare fordelen med å være representert i både norsk og samisk politikk. En hovedutfordring som kommer med dette, er det har oppstått konflikter innad i Arbeiderpartiet som handler om uenigheter rundt interesse- og næringspolitiske spørsmål.
|
|---|