Steder å være i Varanger : utvikling av en prediktiv lokasjonsmodell for kystbosetning i Finnmarks eldre steinalder

Denne mastergradsopgaven har befattet seg med prediktiv lokasjonsmodellering, en GIS-basert metode utviklet for å forutsi hvor i landskapet det er mulig å finne nye arkeologiske lokaliteter. Målet for prosjektet bak oppgaven var å utvikle en lokasjonsmodell for å predikere kystbosetninger i Finnmark...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Julsrud, Lars Joar
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: Universitetet i Tromsø 2010
Subjects:
Bak
Nes
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/2531
Description
Summary:Denne mastergradsopgaven har befattet seg med prediktiv lokasjonsmodellering, en GIS-basert metode utviklet for å forutsi hvor i landskapet det er mulig å finne nye arkeologiske lokaliteter. Målet for prosjektet bak oppgaven var å utvikle en lokasjonsmodell for å predikere kystbosetninger i Finnmarks eldre steinalder, med et Geografisk utgangspunkt i Varangerfjordområdet i Øst-Finnmark. I den sammenheng har det blitt forsøkt å kombinere modellvariabler som synes svært typiske for metoden med variabler knyttet til naturlige havneforhold, en lokaliseringsfaktor som det legges mye vekt på i nordnorsk eldre steinalderforskning. Det er noen klare utfordringer som må håndteres dersom man skal nærmere effektiv lokasjonsmodellering i norske kystlandskap, særlig når man fokuserer på tidsperioder så langt tilbake som eldre steinalder. På grunn av strandlinjeutviklingen som har pågått siden siste istid er man nødt til å forholde seg til at landskapet har endret seg mye over tid. Dette ble forsøkt håndtert ved å utvikle en stratifisert modell der landskapet ble delt inn i høydeintervaller for å gi kronologiske holdepunkter for modellframstillingen. Dette impliserte også en viss kronologisk kontroll over de mange kjente eldre steinalderlokalitetene i området slik at det også kunne gjennomføres en lagdelt testing av modellen i forhold til tid. Videre var det å modellere havneforhold en utfordring i seg selv da dette måtte gjøres gjennom en møysommelig manuell digitaliseringsprosess på leting etter gunstige kystlinjeformasjoner. Takket være et kartmateriale av svært god kvalitet lyktes modelleringen av havnevariabler med å produsere gode resultater i lokasjonsmodellen. En av havnevariablene, nes, eid og holmer, var faktisk så treffsikker at den ville ha kunnet fungert som en god lokasjonsmodell alene. Hvilket for prediktiv lokasjonsmodellering betyr at vi trolig må leve med at modeller rettet mot eldre steinalder vil være mer krevende å framstille enn det man ellers er vant til med GIS-basert modellering. Men med det riktige ...