| Summary: | Bakgrunn: Internasjonal forskning beskriver at sykepleierne i distriktene har spesielle utfordringer og krav til handlings- og beredskapskompetanse i sin yrkesutøvelse enn sykepleiere i byene. Dette understøttes av nyere norsk forskning som også har identifisert et behov for større bevissthet rundt den rurale arbeidskonteksten og mer sykepleieforskning på temaet i Norge. Hensikt: Studiens hensikt var å utforske hva sykepleierne i nordnorsk distrikt beskriver som det særegne ved yrkesutøvelsen og arbeidskonteksten. Ved å belyse sykepleiernes opplevelser, erfaringer og kompetanse, ønsket vi å løfte frem viktige tematikker som kan bedre mulighetene for kvalitetssikret sykepleie der pasientene har tilhørighet. Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming med et deskriptivt og utforskende design. To fokusgruppeintervju ble gjennomført med til sammen seks sykepleiere. Innholdsanalysen ble utført med inspirasjon fra Graneheim og Lundman. Resultater: Fire hovedtemaer ble identifisert: «Aleneansvar», «Samhandling», «Små samfunn» og «Generalistkompetanse». Konklusjon: Distriktssykepleiere i studien beskrev sine unike ferdigheter innenfor avansert generalistkunnskap, løsningsorientering, logistikkforståelse, samhandlingskompetanse, samt sykepleieutøvelse i nære relasjoner. Et gjennomgående fenomen hos sykepleierne var opplevelse av aleneansvar. Tross utfordringer og begrensninger, ser de muligheter og føler trivsel i sykepleieutøvelsen. Ønske om relevante fagfordypninger, for å bedre møte utfordringene ble identifisert. Funnene peker på behov for videre forskning, både mot sykepleiere som arbeider i distriktet, men også opplevelsene og erfaringene til pasientene som bor og mottar helsehjelpen der. Vår studie kan bidra til å øke forståelsen for utfordringene distriktssykepleiere møter i sin arbeidshverdag i Nord Norge, slik at det kan føre til løft i samhandling mellom tjenestenivåene, samt forbedring og videreutvikling av rutiner og prosedyrer.
|
|---|